Tvillingene døde – foreldrene ble glemt

Elisabeth bar to små bankende hjerter i magen.

Hun var gravid i uke 22 og skulle på do.

I stedet kom den ene tvillingen.

Lennox.

– De ti minuttene vi hadde hjemme, er jo noe av de fineste jeg har. Samtidig hadde han jo dødd med en gang, hvis ikke ambulansen hadde kommet.

En ambulanse kjørte Elisabeth til Rikshospitalet, der ble Henry født.

Lennox og kona Linn kom i en egen ambulanse med en erfaren lege om bord.

Fremdeles banket de små hjertene til tvillingguttene.

– De ble ført rett på nyfødtintensiv. De hadde ett team hver. De fikk behandling, siden de hadde klart å leve av seg selv til nå.

Legene og sykepleierne gjorde alt de kunne for de små babyene de neste døgnene.

– Behandlingen vi hadde på sykehuset, var helt fantastisk. Og jeg tror ikke at de hadde hatt noen sjanse noe annet sted.

Guttene veide omlag 500 gram og var ca. 27 cm lange.

Men det oppstod komplikasjoner på grunn av den tidlige fødselen, som viste seg å være uforenlige med liv.

Hun holdt dem i armene sine da de trakk sine siste åndedrag.

Først Lennox.

Dagen etter, Henry.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg har et godt støtteapparat rundt meg og en fantastisk kone.

Hun sier det hadde vært veldig tøft å stå i helt alene.

–Jeg føler jo veldig på at man skal jo ikke være avhengig av et godt personlig støtteapparat rundt seg, når vi har velferdsstaten Norge som egentlig i stor grad lover oss at den skal ivareta oss når det går ad undas.

Følelsen av å bli ivaretatt, slik de opplevde på sykehuset, skulle snart forsvinne.

Før de reiste fra sykehuset kjøpte de bamsene.

– Vi fant akkurat de i kiosken på Rikshospitalet, så bestilte vi i ettertid brodering av navnene i øret.

For Elisabeth er bamsene et konkret minne.

– Litt som å holde dem. Men de var jo mye tynnere. Og så er det fargene deres.

Lite hjelp å få

Da de kom hjem ble det helt stille, ingen fra helsevesenet kom for å prate med Elisabeth og kona.

– Jeg husker at jeg slet veldig med mareritt. Vi ble lovet oppfølging og kriseteam fra kommunen av sykehuset, men ingen ville eller kunne hjelpe oss. Vi kunne heller ikke få hjelp fra sykehuset lenger siden vi var utskrevet.

Oslo kommune, som har ansvaret for å sikre at Elisabeth og Linn får den hjelpen de trenger, sier at de er avhengige av at sykehusene varsler dem om dødsfall.

– I vårt kontinuerlige samarbeid med sykehusene jobber vi med å få på plass bedre varsling slik at vi fanger opp flere som trenger psykososial støtte.

Elisabeth sier kommunen visste om henne, fordi hun selv gav beskjed.

– Det er provoserende at kommunen sier det er varsling som er problemet, når vi hamret på døra for å få hjelp og ble avvist.

Helsestasjonen Elisabeth tilhører vil ikke uttale seg om enkeltsaker. De sier de følger Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorg, og opplever generelt at deres brukere av tjenesten får den oppfølging de ønsker samt har krav på.

Studie bekrefter

En studie ved Senter for Krisepsykologi ved Universitetet i Bergen viser at over 70 prosent av foreldrene som hvert år mister babyene sine i fødsel eller av komplikasjoner, står helt uten oppfølging rett etterpå.

Ifølge medisinsk fødselsregister var det 177 slike dødsfall i fjor. Norge ligger på samme nivå som de andre nordiske landene, ifølge FHI.

– Vi ser at dette er en gruppe som har mange behov som de savner hjelp til.

Det er blant annet hjelp til å håndtere sorg og sorgreaksjoner, hjelp til å finne ut av rettighetene, hjelp til å snakke med familie om sorgen og hjelp til å ta vare på seg selv, sier hun.

Det er kommunene som skal følge opp foreldrene ved hjelp av kriseteam.

Helge Eide, direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS, sier at de forstår hvor ekstrem situasjonen er for de berørte, men at kommunene har mange ulike grupper som trenger tett oppfølging.

– Vi står allerede overfor store utfordringer med å dekke behovet for helse- og omsorgstjenester. Derfor må behovet for bistand vurderes ut fra hver enkelt situasjon og kommunene må bruke kompetansen sin slik at den kan nå ulike grupper med tilsvarende behov. Det gagner ingen at kommunene får oppgaver de ikke kan innfri.

Landsforeningen 1001 dager får økonomisk støtte fra Helsedirektoratet og jobber med mental helse under graviditet og etter fødsel.

– Helsesystemet evner ikke å gi kvinner og familier som står i en dyp eksistensiell krise den hjelpen de fortjener, sånn at de kan få bearbeidet sorgen og traumet som de nylig har erfart.

Elisabeth Holst blir opprørt over de foreløpige resultatene i studien.

– Jeg har jo vært der selv, og jeg forstår det ikke. Vi er jo på en måte kollektivt enige om i samfunnet at å miste barn er det verste du kan oppleve. Allikevel er det ingen støtte å få. Jeg klarer ikke helt å få de to tingene til å gå sammen

Helsedirektoratet får kritikk

Helsedirektoratet har sendt ut en brukerundersøkelse til 28.000 kvinner som har født fra august i fjor til februar i år. De har fått sterk kritikk for ikke å ta med de som fødte om sommeren i denne undersøkelsen og sa til NRK før påske at de snur og vil spørre kvinner som føder kommende sommer.

De vil fortsatt ikke spørre Elisabeth og de kvinnene som har mistet babyene sine. Det er for sensitivt, sier seniorrådgiver i Helsedirektoratet Helene Normann.

– Vi har all respekt for at alle ønsker å bli hørt. Og så er det etiske utfordringer med å skulle inkludere kvinner som har mistet et barn i en nasjonal undersøkelse om erfaringer i fødselsomsorgen.

Hun mener det krever en annen metodikk og en annen type spørsmål for å hente inn de erfaringene.

– Også for å yte de erfaringene rettferdighet.

Elisabeth Holst forstår ikke hvorfor hun ikke får delta i brukerundersøkelsen til Helsedirektoratet.

– Det er ingen situasjon som gjør at jeg ikke vil prate om barna mine. Og det er jo faktisk så enkelt at vi har fri vilje, og hvis vi ikke vil svare, så trenger vi ikke.

Minnene fra tvillingguttene ligger i små bokser i en hylle i stua.

Nå er Elisabeth gravid igjen. Denne gangen er det én baby som vokser i magen hennes.

– Fysisk så er det et veldig annet svangerskap med én baby der. Det er annerledes i seg selv. Psykisk er det beintøft. Det er det. Jeg ber mye om hjelp, og får mye støtte.