«Hvite gutter» i uniform.
Fredag 28. februar kl. 07:15«Bausjen»
Med: Johannes Roaldsen Fürst, Torjus Tveiten, Eirik Hvattum Bjørnstad, Jørgen Evensen, Mari Hauge Einbu, Seda Witt, Mikkel Bratt Silset
Regi: Julian Hagemann
Serieskapere og manus: Johannes Roaldsen Fürst, Torjus Tveiten, Eirik Hvattum Bjørnstad, Jørgen Evensen og Julian Hagemann
Norsk komedie i åtte deler
Premiere på Max fredag 28. februar
De må kunne kalles en gjeng nå, eller et team: Folkene bak TVNorge-serien «Hvite gutter» (2018-2021) (med venner: skuespiller Mikkel Bratt Silset, regissør Julian Hagemann).
Flere av dem var involvert «Knekt» (2023), som forsøkte seg på en (noe) mer dramatisk krim-vri. Når de hvite guttene nå er fulltallige igjen, er det på den andre siden av loven:
«Bausjen» er en arbeidsplass-komedie der de de fire spiller politifolk. («Bausjen» er et slanguttrykk à la det mer gammelmodige «snut». Hadde aldri hørt det før nå, må jeg innrømme).
Vi er i Ski-området i Follo, helt opp mot bygrensen til hovedstaden der vi må anta at den mest «spennende» kriminaliteten utspiller seg. Den stort sett idylliske stasjonen befolkes av gjenkjennelige arketyper:
Vi har Per Kristian (Eirik Hvattum Bjørnstad), kalt «PK», en mild og velmenende leder som strekker seg langt for å ikke tråkke noen, inkludert de kriminelle, på tærne.
Det er Øystein (Torjus Tveiten), en på overflaten banal macho-mann som jubler i vilden sky hver gang han «belønnes» med midlertidig bevæpning. Han tror at 9/11 utspilte seg 9. november («kan du ikke engelsk?») og stiller seg tvilende til om kvinner har noe i politiet å gjøre. Han er likevel, og selvfølgelig, en stor teddybjørn på bunnen.
Kjetil (Jørgen Evensen) er han som jobber hardt for å yte minst mulig, og som mener at jobb er synonymt med lunsj. Vi kjenner alle typen.
Tina (Mari Hauge Einbu) er en livsglad, småharry gla’-jente fra Rælingen. Hun har det i kjeften, og Kjetil er veldig sjarmert av henne.
Eden (Seda Witt) er hun tause, så anonym at Are (Johannes Roaldsen Fürst) på et tidspunkt glemmer at de er kolleger. Are selv er han grønne.Har bodd i et 70-tall norske byer, og utviklet en ubestemmelig blandings-dialekt som følge av det.
Forviklingene disse seks blir involvert i, flørter av og til med betente temaer:
Mørkhudede kriminelle (og nordlendinger), politivold, kvotering og politiets opptreden på sosiale medier. Anelsen man kan om at yrket ikke bare tiltrekker seg de skarpeste knivene i skuffen, men også en god del umodne guttemenn som går rundt og venter på at det skal schmelle, og hadde sett for seg at arbeidet skulle være mer som en amerikansk TV-serie.
Men morsomhetene holdes stort sett på det trygt trivielle planet. «Bausjen» kose-kniver med brann-etaten, som representert ved Bratt Silset, der de ansatte er bedre trent og har en høyere stjerne i den kvinnelige delen av lokalbefolkningen. Mens karakterene går og drømmer om mer action i Oslo.
Brodd har «Bausjen» ikke. Det er komikk som ikke har noe annet mål enn å få oss til å humre. Det er saktens lov.
At de som har laget og spiller i serien trives i hverandres selskap, og har det gøy selv, merkes, og er et stort pluss. «Bausjen» er sannelig ikke fall av stolen morsom. Men serien er godslig. Trivelig.
Det hemmelige våpenet er Hauge Einbu, som står for det mest sofistikerte skuespillet. «Bausjen» blir aldri gøyere enn når hun er på skjermen.
«Bausjen» er mid, som ungdommen sier, men på en tilforlatelig måte. Blir trolig en sesong til.
Anmelderen har sett hele serien
Bausjen
I denne programserien får vi se det amerikanske politiets mest dramatiske øyeblikk festet på film, deriblant biljakter, voldsomme konfrontasjoner og ran.