Trumps vennskap med Elon Musk: Tror Musk vil få mer makt

Donald Trump skrøt av Musks rakett- og Starlink-teknologi, før han rundet av med å erklære: «Det er derfor jeg er glad i deg, Elon!»

På sin «spøkefulle» måte publiserte Musk et uekte og redigert bilde på X, der han smilende bærer flyttelasset sitt rett inn i det ovale kontoret i Det hvite hus.

Hans tilhengere på X kommenterer «Har du allerede flyttet inn?» og «America will be great again!».

KI-ekspert og professor ved Universitetet i Agder, Morten Goodwin, tror Musk kommer til å få enda mer makt nå som Trump har vunnet.

– Han blir i regjeringen til Trump. Han blir en minister for teknologi og innovasjon, tror han.

I en «kompisprat» på YouTube i august, foreslo Musk at Trump burde sette sammen en kommisjon for å effektivisere regjeringen. Musk sa også at han selv kunne være med på laget.

Trump svarte at han «elsket ideen» og at han trengte noen som Musk, med «styrke, mot og intelligens».

Private interesser

Musks engasjement for Trump og amerikansk politikk handler mest om å fremme egne interesser, mener Goodwin.

– Jeg tror det er av private grunner. Han er optimist når det gjelder sin egen teknologi og har interesse av lav skatt.

Musk har en voldsom tro på fremtidens teknologi, forklarer Goodwin.

– Han ønsker å være i førersetet på dette, og det er lettere for ham med Trump enn med Kamala Harris.

Spesielt minst mulig regulering av ny teknologi mener Goodwin er viktig for Musk.

– Han vil ha minst mulig regulering og bruker ytringsfriheten som grunnlag for dette.

Det kan man blant annet se i Musks sosiale medium, X, og i språkmodellen hans, Grock.

– Det er nesten ikke noen begrensninger i Grock, sier Goodwin.

Kan påvirke Norge

Goodwin mener at Elon Musks økte innflytelse i amerikansk politikk vil forsterke teknologi-gapet mellom Europa og USA. Dette kan få negative konsekvenser for europeiske velferdssystemer.

– Akkurat nå er det begrenset hva ChatGPT og språkmodellene kan gjøre, men det er åpenbart at disse typer teknologier kommer til å sive inn i store deler av offentlig sektor.

Han tror at om få år kan private teknologiselskaper levere helsetjenester som diagnostiserer bedre enn det offentlige helsevesenet i Norge.

– Vi bør være bekymret. Vi har ingen medbestemmelse, sier han.

Hittil har Europa vært mest opptatt av regulering gjennom KI-forordningen (AI-act).

– Det finnes lovgivning og forordninger som setter noen begrensninger. Men det er private firmaer som gjør det de gjør, uavhengig av oss. Vi er bare kjøpere av disse tjenestene.

– Vi bør være med på å utvikle denne teknologien her i Norge og i Europa, og ikke bare vente på hva Musk får til med disse verktøyene.