Trumps sikkerhets-politikk bestemmer norsk nærings-politikk!

Norge må nå snarest banke på døren til Det hvite hus, skriver kronikkforfatterne. Her fra da tidligere statsminister Erna Solberg (H) møtte Donald Trump der i januar 2018. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten

Næringspolitikk er blitt sikkerhetspolitikk. Det amerikanske folket har valgt en president som i stor grad vil definere rammene for norsk næringspolitikk.

Dette er en kronikk

Trumps valg av folk vil påvirke geopolitikk og norske bedrifter i lang tid. Det er derfor en jobb å gjøre for norske næringslivsorganisasjoner neste presidentperiode.

På NHOs årskonferanse 2023 erklærte den gang generalsekretær i Nato Jens Stoltenberg at «butikk er politikk. Lønnsomme prosjekter kan ikke gjennomføres bare fordi de er lønnsomme».

Det dramatiske bakteppet i januar 2023 hadde gjort næringspolitikk til sikkerhetspolitikk.

Med amerikanernes valg av president, vil samme prinsipp være bærende for amerikansk politikk. På mange måter var USAs utenrikspolitikk Trumps viktigste valgkamptema.

Diskusjonen rundt tollbarrierer, ulovlig innvandring og «foreign wars» handler om landets forhold til verden rundt. Dette skal han nå levere på.

Den 47. amerikanske presidentens syn på verden, og hvem han setter inn i ledende stillinger, vil påvirke norske bedrifter i lang tid. Ved første blikk kan det fremstå negativt for en liten, åpen økonomi som den norske. Men ved nærmere ettersyn kan det like gjerne åpne mange muligheter dersom vi spiller kortene våre riktig.

Norge har mye av det USA trenger når amerikanerne i økende grad, av sikkerhetspolitiske hensyn, skal redusere sin avhengighet til Kina.

For Norge kan generelle tollbarrierer i USA fremstå skremmende. Samtidig vet vi at Trump ofte kaster ut slike trusler som et forhandlingskort. Når han samtidig er transaksjonell og elsker bilaterale avtaler, så tror vi Norge kan forhandle markedsadgang uten tariffer dersom vi vektlegger hvordan Norge passer som hånd i hanske til Trumps sikkerhetspolitiske verdenssyn.

Norsk eksport er dominert av noen få næringer. I 2023 utgjorde olje og gass, sjømat, metaller og maritim næring omkring 70 prosent av Norges samlede eksport. Ta dette og legg til mineraler og vår geografiske plassering, så ser man sammenhengen med USAs geopolitikk.

Presidentens håndtering av krigene i Ukraina og på Gaza og trusselen fra et fremvoksende Kina, vil få direkte betydning for energisikkerheten i Europa, internasjonal skipsfart og verdikjeder for sjeldne og kritiske mineraler. Med andre ord, kjernen av norske eksportnæringer.

Trump har sagt litt om hvor han står, men realiteten er at verden vet lite. Trump er kjent for sin uforutsigbarhet, som delvis er bevisst fordi han tror det er god forhandlingsteknikk. USA står midt i store og pågående geopolitiske utfordringer som krever lederskap og global koordinering. Verden vil raskt måtte forholde seg til hvordan den neste presidenten ser på verden.

Vi må ikke stå på sidelinjen og vente på god sikt mens støvet virvler. Tvert imot.

Norske bedrifter, næringslivsorganisasjonene og myndighetene må allerede før første dag banke på dørene i Det hvite hus og hos Trumps nære medarbeidere for å forstå hvordan morgendagens geopolitiske virkelighet vil påvirke Norges konkurransekraft og -fortrinn.

Selv om vår dyktige ambassade og den norske regjeringen er naturlige aktører, kan også sentrale interesseorganisasjoner som NHO og Rederiforbundet ta føringen i det arbeidet på vegne av norsk næringsliv i neste presidentperiode. Det er en jobb å gjøre!