Trump vs. Harris: Dette skiller dem

4 weeks ago 10

Tidligere president Barack Obama står på scenen og rapper strofer fra Eminem for å hausse opp stemningen om Kamala Harris.

Samtidig står milliardæren Elon Musk på scenen med Donald Trumps capser og lodder ut penger til velgere.

Det kniper seg til med dager igjen til valget som vil avgjøre hvem som skal sitte ved roret i en av verdens mektigste økonomier.

I de viktige vippestatene er det nå så jevnt at det kan gå begge veier. Det er også dødt løp på nasjonalt nivå.

Ingen vet hvilken vei pendelen svinger når stemmene telles opp, 5. november.

Snitt av meningsmålinger nasjonalt

De to kandidatene selger inn helt ulike budskap:

Trumps kampanje fremstiller USA som en nasjon som råtner på rot. Bare han kan redde den fra undergang og «Make America Great Again».

Kamala Harris må forsvare politikken til den regjeringen hun er en del av, og samtidig klare å tilby noe nytt.

Hennes hovedbudskap er «We Are Not Going Back», altså ikke tilbake til Trump.

Dette er de viktigste sakene som skiller dem.

Økonomien

«It’s the economy, stupid», er det mest kjente politiske ordtaket i USA, for å forklare at amerikanere flest stemmer med lommeboka.

Det er dårlig nytt for Kamala Harris. Selv om både arbeidsledigheten og prisveksten er på vei ned, er det blitt rådyrt for amerikanere flest å gå i butikken.

Både Trump og Harris sier de vil øke kjøpekraften til vanlige amerikanere – men på ganske ulike måter.

USA-valget: Spørsmål og svar

Trump vil øke toll på stort sett alle importerte varer. Det skal hjelpe amerikanske selskaper og industri. Men økonomer advarer om at det kan føre til inflasjonssjokk og prisstigning for vanlige amerikanere.

Han vil også gi store skatteletter til alle.

Harris vil kreve mer skatt for å øke inntektene til staten – men bare fra de rikeste. Hun har lovet å frede de som tjener under cirka fire millioner norske kroner.

Med de pengene vil hun satse på velferdstiltak som skal dytte den brede middelklassen i ryggen. USA-forsker Hilmar Mjelde kaller det en «light-versjon» av en nordisk velferdsstat.

– Hun vil ha skattefradrag for små og mellomstore bedrifter, for barnefamilier, og for de som kjøper hus for første gang, nevner USA-kjenner Eirik Løkke som eksempler.

Innvandring

En jevn strøm av migranter har tatt seg inn i landet, over grensen mellom USA og Mexico. VG har vært med på den farlige og dyre ruten gjennom jungelen til USAs grenser.

Ulovlige migranter skaper konflikt i storbyer som New York, og i delstatene de flytter til. Det siste året har ulovlige migranter vært det største temaet i valgkampen, og begge partier lover strengere kontroll på grensene.

Men ser man på hva Trump og Harris sier de vil gjøre hvis de vinner valget i 2024, er det én stor forskjell:

Trump vil deportere alle de ulovlige innvandrerne.

Harris vil gi dem en vei til lovlig og permanent opphold.

– Hvis Trump skulle fått det til, ville det også vært katastrofe for den amerikanske økonomien. Det er 4 prosent arbeidsledighet i USA, de greier ikke fylle alle stillingene de har uten dem, mener han.

Det er usikkert hvor mange ulovlige innvandrere USA har, men ifølge USA-kjenner Løkke er det rundt 8 til 10 millioner.

VG i Colombia: Her er en av verdens farligste migrantruter

Begge kandidatene vil redusere innvandringen kraftig – Harris sier hun vil redusere den ulovlige, og Trump sier han vil redusere både den lovlige og ulovlige.

I praksis har demokratene kopiert deler av repulikanernes politikk, sier USA-forsker Hilmar Mjelde.

– Hele USA har tatt et stort steg til høyre i innvandringspolitikken. Joe Biden har sett seg nødt til å gjeninnføre betydelige deler av grensepolitikken Trump førte som president. Talen Harris nylig holdt om grensepolitikken var ganske så haukaktig. Slike ord har vi ikke hørt fra en demokrat på lange tider.

Abort

Den nasjonale retten til selvbestemt abort er borte. 17 stater har nå innført forbud mot abort, eller strammet inn rettighetene kraftig.

Abort er derfor en av de alle heteste valgkampsakene i USA.

Kamala Harris går til valg på å gjeninnføre den nasjonale retten. Da kan ikke delstater innføre egne forbud. Til det trenger hun flertall i Kongressen, noe som kan bli vanskelig.

Donald Trump vil at det fortsatt skal være opp til delstatene å bestemme. Da den føderale høyesteretten fjernet retten til abort i 2022, var det takket være tre konservative dommer som Trump hadde fått innsatt i høyesterett.

For Trump er abort blitt en vrien sak.

Et flertall av amerikanere ønsker at det skal være en nasjonal lov som sikrer kvinner retten til abort.

– Som parti er republikanerne intense abortmotstandere. Men Trump selv prøver å tone ned dette, fordi han innser at det skremmer vekk kvinnelige velgere, mener Mjelde.

Hadleys historie: Ble gravid med stefaren som tolvåring

Lov og orden

Trump har hevdet gang på gang i valgkampen at kriminaliteten i USA har skutt i været.

Harris hevder derimot at kriminaliteten ikke har vært lavere på «nær 50 år».

Hvem har rett?

Harris baserer seg på en oversikt fra FBI når hun kommer med sin påstand, og en faktasjekk fra CBS slår fast at dette er korrekt.

Harris har bygget mye av sin politiske identitet på at hun har slått hardt ned på lovbrytere og nartkokarteller i sin tidligere jobb som justisminister i California og distriktsadvokat i San Francisco.

Samtidig har Trump en kraftig retorikk mot kriminelle. Han har blant annet sagt at han ønsker dødsstraff for enhver innvandrere som dreper amerikanske borgere.

– Generelt er republikanerne mer for strenge straffer enn demokratene. Å bli sett som snillistisk i straffepolitikken er politisk selvmord i USA. Derfor har også Harris tatt en så tøff tone i grensepolitikken, som velgerne ser som en lov og orden-sak, sier Mjelde.

Et annet tema i valgkampen, er «Prosjekt 2025». Det er en en storstilt plan for maktovertagelsen til den neste konservative presidenten i USA, i regi av tenketanken Heritage Foundation. Manifestet nevner Trump hundrevis av ganger. I faktaboksen under kan du lese noen av sakene de har på ønskelisten.

Anbefalinger fra Prosjekt 2025

Her er noen anbefalinger for ny konservativ politikk fra Prosjekt 2025:

Hele det føderale byråkratiet blir underlagt presidentens kontroll
Stillingsvernet for tusener av føderalt ansatte oppheves, slik at de kan erstattes av politiske oppnevnelser
Det føderale utdanningsdepartementet legges ned
FBI og andre føderale etater skal gjennomgå en drastisk overhaling
Sikkerhetsdepartementet legges ned og erstattes av et større og mektigere grensepoliti for å begrense innvandring fra sør
Bevilgninger til fornybar energi kuttes
Abortpillen Mifepriston trekkes fra markedet
Pornografi forbys
Begrep som seksuell orientering, likestilling og abort fjernes fra lovverket

Kilde: BBC

Utenrikspolitikken

Hva betyr det amerikanske presidentvalget for nordmenn?

Det som får mest å si for Norge, er hva de to kandidatene mener i utenrikspolitikken – og der er det store forskjeller.

Generelt er Harris en større tilhenger av et USA som engasjerer seg internasjonalt, mens Trump ikke er det.

Harris er tilhenger av å utvikle allianser som Nato. Hun har vært tydelig på at hun vil støtte Ukraina.
Da Trump var president, truet han med å trekke USA ut av samarbeidet i NATO. Han har ikke ønsket å si at han vil at Ukraina skal vinne krigen. I stedet har han sagt at han ønsker en fredsavtale – noe som kan tolkes som at han vil ha det raskt på plass, selv om det betyr at man gir etter for mange av Putins krav.

Gaza-krigen er også viktig for mange velgere både i USA og i Norge.

Der har USA en viktig rolle, som den største donoren av både penger og våpen til Israel.

Både Harris og Trump støtter Israel – men Trump har vært hardere i retorikken enn det Harris har vært. Han har blant annet sagt at Israel står i fare for å utslettes om hun vinner, og at han er Israels beskytter.

– Det er ikke veldig store forskjeller, men med Trump vil Israel antageligvis få ingen kritikk og veldig store muligheter til å agere som de vil. Harris er mer opptatt av å finne ut hvordan man eventuelt kan legge press på Israel, mener Løkke.

Vippestatene er små, de kan svinge begge veier og de får mye å si.