Tonedøve Tore hadde øret til bakken

Tore Strømøy stoppet å lytte til sine redaktører og stolte heller på sin trofaste fanskare av vanlige folk. Det kostet ham jobben. Men det var en grunn til at han var populær.

LEGENDE? – Det lages ikke slike lenger, hevder kronikkforfatteren. Foto: Ole Martin Wold / NTB

tirsdag 27. august kl. 10:47

<-SVEIN TORE BERGESTUEN

rådgiver og forfatter

Tore Strømøy er nært på det vi kommer en levende TV-legende. De fleste andre har gått bort, og det lages ikke flere. Til det er mediemangfoldet for stort og fragmentert. Nå forsvinner også Tore på sporet, sannsynligvis fordi han har vært nærmest tonedøv for alle andre enn sitt aldrende publikum.

NRK er kvitt et problem, komikere har fått én mindre å gjøre narr av, men mister vi likevel noe når Strømøy ikke lenger skal lage TV på NRK?

Køen etter Tore Strømøy er skrinn. I hvert fall finnes det få som tenker og lager journalistikk med det samme blikket.

For selv om Tore Strømøy mistet av syne hvem som egentlig var offeret etter «Bamsegutt»-bråket, (som han sa til Se og Hør før jul i 2023: «Det har vært beintøft. Trykket var så voldsomt at jeg føler meg krigsskadet»), var intensjonen hans god.

Han ville flombelyse de svakeste i samfunnet og hvordan de blir behandlet. Så kan man diskutere om han underveis i sin karriere forlot journalistrollen og ble både aktivist og talsperson for nettopp de svakeste.

Et nobelt oppdrag, men det er ikke det som er NRKs samfunnsoppdrag (selv om NRK-høvdingen Erik Bye nok var den som blandet rollene som aktivist og journalist med størst suksess).

Jeg mener likevel Strømøys journalistiske kompass i utgangspunktet fungerte. Ikke bare fordi han har vært opptatt av de svakeste i samfunnet og gjort det til en salgs personlig misjon og levendegjøre punkt 1.5 i Vær varsom-plakaten («Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre»).

Men også fordi han var grenseløs lojal mot sine trofaste seere. Han lagde programmer for vanlige folk, og snakket så de forsto ham.

For det gjorde de.

De forsto at Tore Strømøy var opptatt av de nære ting, vanlige folk og de gode historiene. Han hadde en enestående evne til å snakke med vanlige folk, både kilder og seere.

Les også: En liten oppreisning til Tore Strømøy

Selv mente han at han stadig var på sporet av de beste sakene, siden haugen av Oslo-kritikerne fra mediebobla vokste i takt med seertallene. Han så på seg selv om en underdog.

En alternativ mediestemme til de virkelighetsfjerne journalistene og kommentatorene som Strømøy mer enn antydet tilhører eliten. Han var folkets mann, med folkets oppdrag.

Men han var ikke bare folkets tjener, han fikk lønn i NRK. Det var NRK som ga Tore Strømøy det privilegiet det er å snakke til hele det norske folk. Det var lenge en suksessoppskrift.

Helt til hans kamp for de svake mistet siste rest av journalistisk troverdighet og brått utfordret NRKs omdømme. Dette burde nok NRK ha sett før «Bamsegutt-saken.» Men det er ikke lett å kvitte seg med en profil som seerne vil ha (selv om de ble stadig eldre).

Medier24s redaktør skriver at Tore Strømøy-kvoten var nådd hos NRK-ledelsen. Kan hende det. Tilsynelatende nektet Strømøy å lytte til ledelsen, eller så mistet han bare grepet.

Etter å ha glemt den journalistiske balansen først i Bamsegutt-saken, gjentok han samme type blødme i intervjuet med Gjert Ingebrigtsen. Og nå sist ville han diskutere kongefamiliens krise på direkten med lytterne på P1+.

Kanskje er TV 2s Petter «uteligger» Nyquist en slags moderne Tore Strømøy. En som er opptatt av de svakeste i samfunnet, og forteller deres historier. For det må vi virkelig ikke slutte med.

Programskapere og journalister må bare sørge for at de beholder sin troverdighet på veien, ved å følge pressens etiske regelverk. Det er ikke så vanskelig faktisk.

Det som blir krevende for NRK er å finne fram til den unge Tore Strømøy, som vil gå i hans fotspor, med den samme fortellerevnen, det samme blikket på samfunnet og den samme uredde fremgangsmåten.

Kronikkforfatteren opplyser om at det er ingen bindinger mellom ham og Tore Strømøy.