Tek-sjokket kan endre verden

NY APPVINNER: Språkmodellen Deepseek tar verden med storm. Og farer til topps i appbutikkene. Foto: GREG BAKER / AFP

Verdens største selskaper sjokkeres av en liten kinesisk konkurrent. «Sputnik-øyeblikket» sender nå aksjene rett ned.

Dette er en kommentar

Hvorfor gjøre det vanskelig, hvis du kan gjøre det enkelt?

Hvorfor gjøre det dyrt, hvis du kan gjøre det billig?

Dette er spørsmål mange stiller denne blåmandagen. En kinesisk gratis språkmodell har tilsynelatende snudd verden på hodet. Plutselig har vi fått en konkurrent innen kunstig intelligens som matcher det beste California klarer å hoste opp.

Omtrent på samme tekniske nivå som ledende Open AIs stadig dyrere modeller.

Og såkalte Deekseek gjør angivelig jobben vanvittig mye billigere. Med langt enklere databrikker enn kostnadsslukene Silicon Valley holder seg med.

Nyheten mottas nærmest som en revolusjon. Som et praradigmeskifte. En av USAs fremste tek-milliardærer karakteriserer det hele som et av de mest imponerende teknologiske gjennombruddene noensinne.

Som et «Sputnik-sjokk» for kunstig intelligens.

Da Sovjetunionen skjøt opp den første kunstige satellitten i bane rundt jorden i 1957, ble USA og verden tatt på sengen. Og enkelte mener øyensynlig det nå har skjedd igjen.

Teknologifortinnet til USA har lenge vært tatt for gitt. Ekstreme milliardverdier har bygget seg opp på USA-børsene. Investorene har trodd og håpet at amerikansk kunstig intelligens er overlegen. Og skal råde grunnen i tiår.

Nå er mer i spill. Tek-sjokket kan endre verden. De gigantiske amerikanske tek-selskapene er utsatt. Mange av de kjente merkenavnene leserne har på mobilen, er verdt mer enn alle aksjer på Paris-børsen. Og det meste av verdien er knyttet til forventet eventyrlig inntjening i årene som kommer.

Hvis et lite kinesisk KI-selskap da kan hamle opp med USA med mer effektiv teknologi, brister den euforiske prisingen. Da kan svært mange investorer finne på å selge tek-aksjer med begge hender.

Det kan i verste fall også årelate Oljefondet. Og aksjesparekontoen til mange norske småsparere. Har du puttet penger i et globalt indeksfond, er omtrent 7 av 10 kroner plassert i USA.

Som E24s børskommentator skriver, blinker det særlig rødt på Nasdaq-børsen i New York. Her er alle tek-gigantene notert. Indeksen endte mandag ned over tre prosent.

Særlig har smellen rasert verdier i tek-stjernen Nvidia. Her er det på papiret barbert vekk 590 milliarder dollar. Wall Street har aldri sett en aksje miste så store verdier på en dag før.

Det er grovet sett som om en av tre kroner i Oljefondet gikk opp i røyk over natten.

Samtidig ser vi alt at mange investorer flykter fra andre investeringer. Flere kryptovalutaer faller kraftig. Og den såkalte fryktindeksen bykser opp.

Som så ofte før når frykten rår, rømmer også flere til såkalte trygge havner. Mandag ser vi blant annet at sveitserfrancen styrker seg markant, selv mot dollar. Alpelandet anses som så ofte før som et slags bankhvelv i krisetider.

ENORME VERDIER PÅ SPILL: Nvidias toppsjef Jensen Huang har slått seg opp på kunstig intelligens. Men er det ikke like mye bruk for hans avanserte løsninger lenger? Det går mot kursras i New York mandag. Foto: Steve Marcus / Reuters

Så gjenstår milliondollarspørsmålene. Er Deepseek virkelig så som mange nå skal ha det til? Og har et (inntil nå) lite kinesisk selskap virkelig knekket koden, uten å strø om seg med penger og ressurser?

Svaret på det første spørsmålet later så langt til å være et ja. Flere av de som har greie på det, beskriver Deepseek som en liten åpenbaring. Deriblant tek-bloggere. Aftenpostens autoritet på feltet mener også Deepseek kan matche USAs beste.

Svaret på kostandene er foreløpig mer usikkert. Sannhet står ikke alltid høyt i kurs i ettpartistaten. Allerede har vi fått grundige rapporter som indikerer at noen har tatt mye Møllers tran. Utviklingsutgiftene er nok ikke så dramatisk mye lavere i Kina som hevdet.

Uansett er Deepseek R1 tuftet på åpen kildekode, og foreløpig gratis tilgjengelig for alle. OpenAI tar seg derimot stadig fetere (eller grådigere) betalt. Nå er prisen 2500 kroner måneden for ubegrenset tilgang til versjonen O1.

Dette er ikke noe hokuspokus. Så lenge den kinesiske versjonen nikker teknologisk og vinner overlegent på pris, kan den pløye mark.

I demokratiene vil vi samtidig neppe glemme at Kina er et diktatur. Da kommer også sensur inn. Sikkerhetsrisikoen Deepseek utgjør, vil og må vi høre mer om.

Men i mange land vil ikke det bli vektlagt så tungt som i Norge eller Japan. Hvis ikke USAs tek-miljø henger med i svingene, kan kinesisk KI-teknologi erobre større deler av verden.

For USA og Silicon Valley kan det ligge et håp i hva Sputnik endte i. Amerikanerne kastet seg rundt. Kennedy lanserte hårete mål. Romkappløpet var i gang. Og endte godt for USA. Førstepremien ble høstet da to menn gikk på månen.

Deepseek har nå kastet en ny hanske. Mange vil plukke den opp i dagene og årene som kommer.

Men det er mulig vi skal gjennom noen børsmassakrer først.

Flere kommentarer: