Tarmforsker mener dette er den mest mettende matvaren som finnes

1 hour ago 1

Sammenlignet med pasta og ris kommer den kjente og kjære rotfrukten godt ut.

Rimelig og godt kjent for alle. Ernæringsforskere snakker varmt om poteten. (Foto: M-Production / Shutterstock / NTB)

Den kjente danske tarmforskeren Oluf Borbye Pedersen kommer i danske Berlingske Tidende med tips til hva du bør spise om du vil holde deg sunn og frisk hele livet.

Pedersen har rukket å passere 80 og forsker aktivt ennå. Hans aller første tips er å spise potet. Det er rett og slett den mest mettende matvaren du kan spise, hevder forskeren.

Borbye Pedersen viser til en studie fra 1995, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet European Journal of Clinical Nutrition.

Dobbelt så mettende som alternativet

I studien ble en rekke ulike matvarer sammenlignet, fra kjøtt til frukt, kornprodukter, pasta, ris og potet.

Ulike grupper med folk skulle spise ulike matvarer. Etter to timer skulle de vurdere hvor mette de var. Sprikene var store. Forskerne satte tall på forskjellene i en såkalt metthetsindeks.

Pasta oppnådde en metthetsindeks på 119. Kjøtt metter bedre og fikk 176. Men poteten? 323. Ganske interessant i og med at pasta er et vanlig alternativ til potet for mange.

Metthetsindeksen ble satt ut fra hvor mette folk ble per kalori. Kan det virkelig stemme at man blir nesten dobbelt så mett av poteter som av pasta?

Støtter funnene

– Studien er en klassiker, sier Erik Arnesen i en e-post til forskning.no. Han er ernæringsforsker med doktorgrad i ernæring fra Universitetet i Oslo.

Han påpeker at vi må ha i mente at studien fra 1995 er en enkeltstudie. Likevel finnes det andre studier som støtter funnene fra denne. Riktignok har ikke forskerne bak disse sammenlignet like mange matvarer.

– Mest relevant er kanskje studier som sammenligner poteter med pasta og ris, som er de vanligste substituttene, sier Arnesen.

– Det har vært vist at inntak av poteter både ga størst subjektiv metthet og dessuten førte til et lavere totalt energiinntak.

Dette gjaldt også blant barn, ifølge en studie Arnesen viser til, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nutrition & Diabetes.

Alle studiene Arnesen viser til finner du i bunnen av artikkelen.

Stort volum, lite fett

Det finnes også forskning som viser at kokte poteter til to måltider daglig i åtte uker førte til vektnedgang blant personer med insulinresistens, forteller Arnesen. En av virkningene kan være økt lagring av fett rundt midjen, ifølge Norsk helseinformasjon.

– Den biologiske forklaringen på det er nok i hovedsak at kokte poteter har lavere energitetthet. Det sier noe om mengde per kalori, forklarer Arnesen.

Poteter inneholder mye vann og veldig lite fett. Du får stort volum for lite kalorier.

– Og matens energitetthet er en av de viktigste faktorene for kaloriinntaket, fastslår han.

Arnesen viser til en oversiktsartikkel fra 2022. Denne oppsummerer forskningen på feltet. Den ble publisert i European Journal of Nutrition i 2023.

– Studien viser at å redusere energitettheten var forbundet med lavere energiinntak i 97 prosent av studiene.

Måten du tilbereder potetene på har mye å si.

Olje og fløte gjør det mindre mett per kalori

Forskning.no skrev mer om dette i 2025. Det viktigste om du vil sørge for at potetene fortsatt har lav energitetthet, er å unngå fritering og fett.

– Tilsetting av mye fett som olje og fløte vil øke energitettheten, sier Arnesen, og forklarer:

– Da blir man mindre mett per kalori spist.

Trolig har tilberedningsmåte også noe å si for andre helseeffekter av poteter, sier Arnesen.

– Inntak av friterte poteter har vært knyttet til blant annet tidligere død. Dette har ikke vært vist for kokte poteter, sier Arnesen. Han har selv undersøkt dette i en studie fra 2024, publisert i tidsskriftet Journal of Nutrition.

Referanser:

Akilen, R., Deljoomanesh, N., Hunschede, S. m. fl. (2016). The effects of potatoes and other carbohydrate side dishes consumed with meat on food intake, glycemia and satiety response in children. Nutrition & Diabetes.

Arnesen, E K., Laake, I., Carlsen, M H., Veierød, M B og Retterstøl, K. (2024). Potato Consumption and All-Cause and Cardiovascular Disease Mortality – A Long-Term Follow-Up of a Norwegian Cohort. The Journal of Nutrition.

Amr, A M., Anderson, G H., Vien, S. og Fabek, H. (2024). Potatoes Compared with Rice in Meals with either Animal or Plant Protein Reduce Postprandial Glycemia and Increase Satiety in Healthy Adults: A Randomized Crossover Study. The Journal of Nutrition.

Erdmann, J., Hebeisen, Y., Lippl, F. m.fl. (2007). Food intake and plasma ghrelin response during potato-, rice- and pasta-rich test meals. European Journal of Nutrition.

Holt, S.H.A., Miller, JC. Brand., Petocz, P. og Farmakalidis, E. (1995). A Satiety Index of common foods (sammendrag). European Journal of Clinical Nutrition.

Klos, B., Cook, J., Crepaz, L. m. fl. (2022). Impact of energy density on energy intake in children and adults: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. European Journal of Nutrition.

Zhang, Z., Venn, BJ., Monro, J., og Mishra, S. Subjective Satiety Following Meals Incorporating Rice, Pasta and Potato. (2018). Nutrients.