Tabben som holder Manchester United tilbake i det forrige århundret

Det er spillerne som er problemet.

Vi vet det nå. Grunnen til at Manchester United er på nedre halvdel, handler ikke bare om treneren Erik ten Hag eller hans erstatter Ruben Amorim, men om de 5 milliarder kronene United har brukt på spillere – ofte flopper – siden 2022.

Liverpool har brukt under halvparten av det. De leder ligaen og mesterligaen. Hvordan kan Liverpool stadig treffe mens United bommer?

Et mulig hint: Liverpool elsker dataanalyse.

Og i United eksisterer det ikke.

Gamblerne vinner

United ignorerer et verktøy som kan spare dem for milliarder av kroner, om de forstår og bruker det riktig.

Datarevolusjonen har endret fotballen i mer enn 15 år. Smarte folk studerer databaser fulle av statistikk som foreslår hvilke spillere som er gode, dårlige, overpriset og undervurdert. Et kjapt søk kan spytte ut en liste med mulige røverkjøp fra ligaer over hele verden.

Høres nyttig ut, ikke sant?

Det krever talent for å tolke tallene på riktig vis, og mens mange klubber har analytikere, varierer det hvor mye de hører på dem. Noen lag bruker eksterne konsulentselskap.

De smarteste klubbene i England de siste 15 årene har eiere som forstår statistikk.

Brighton og Brentford har begge rykket opp fra nivå tre til Premier League under eiere som er profesjonelle gamblere.

Liverpool har vunnet mesterligaen og Premier League under amerikaneren John W. Henry, som ble rik på Wall Street ved å benytte statistiske formler.

Manchester United ansatte deres første direktør for dataanalyse, Dominic Jordan, så sent som i oktober 2021. United sa da at de brukte statistikk til å speide spillere, men la til at de hadde rom for forbedring.

Nå har Jordan forlatt United, og denne måneden ga Uniteds medeier Jim Ratcliffe en brutal statusoppdatering til nettsiden The Athletic:

– Dataanalyse må gå hånd i hånd med rekruttering. Det finnes egentlig ikke her. Vi lever fortsatt i det forrige århundret, sa Ratcliffe.

Det siste tiåret har United brukt 1,3 milliarder euro netto på spilleroverganger, ifølge nettsiden Transfermarkt.

Liverpool har brukt 470 millioner euro netto.

Det er kanskje på tide at United gir disse greiene en skikkelig sjanse?

Speidere tar feil

En ny bok gir oss hint om hva Liverpool gjør riktig og United gjør feil.

I år skrev Ian Graham «How to Win the Premier League», et sjeldent innblikk i hvordan en toppklubb tenker rundt spilleroverganger. Graham kom til Liverpool i 2012 for å bygge en avdeling for dataanalyse, etter at laget hadde havnet på åttendeplass.

Men Liverpool hadde én fordel: Eieren Henry forsto verdien av statistikk.

Henry eide allerede baseballaget Boston Red Sox, som i 2002 hadde blitt mestere for første gang på 86 år. De kopierte metodene til Oakland A’s, et mindre lag som hadde herjet med spillere ingen andre ville ha.

Oakland fant ut at speidere undervurderer spillere som kan virke dårlige. En rar løpestil. En merkelig kastearm. Slike fordommer er usynlige i statistikken.

Rivalene stolte på menneskelig intuisjon.

Oakland og Red Sox ville se hva tallene sa.

Suksessformelen ble kjent som «Moneyball». Da Henry kjøpte Liverpool i 2010, ville han bruke den samme metoden i fotball.

Hent ikke dem du kjenner

Problemet var at fotball er vanskeligere å måle med statistikk. Og i 2010 var kvaliteten på statistikken dårlig.

Så da Graham dukket opp på Anfield i 2012, sammen med videoanalytikeren Michael Edwards, jobbet de med å skape bedre statistiske modeller. Snart hadde de en metode for hvordan de skulle finne gode og billige spillere, men de fikk et nytt problem.

Ifølge Graham ville ikke treneren Brendan Rodgers høre på dem.

Som så mange skikkelser innen fotball stolte Rodgers heller på egen intuisjon, og den førte ham til spillere han hadde trent fra før. Graham forsto logikken: Trenere er under press, og ønsker folk de kan stole på.

Men tallene fortalte Graham at disse spillerne ikke var så gode som Rodgers trodde.

Rodgers ønsket for eksempel midtbanespilleren Joe Allen, som knapt bommet på pasninger. Graham hadde en statistisk modell som viste at Allens pasninger ikke flyttet laget noe nærmere rivalens mål.

Rodgers likte playmakeren Gylfi Sigurdsson, som hadde mange målgivende pasninger. Graham visste at mange av disse kom på dødball, og at Liverpool allerede hadde en god dødballtaker i Steven Gerrard.

Rodgers ville også ha spissen Christian Benteke, som han ikke hadde trent før, men som ofte scoret mot Liverpool. Graham så på tallene at Benteke slet mer mot andre lag, men for Rodgers virket Benteke ustoppelig.

Liverpool gjorde en rekke feil fordi Rodgers, speiderne og analytikerne aldri ble enige om hvem de skulle kjøpe, og endte opp med Plan C og D.

Etter tre år fikk Rodgers sparken.

Brandt eller Salah?

Men så ansatte de Jürgen Klopp, som var åpen for dataanalyse.

Liverpool hentet navn som både Klopp, speiderne og analytikerne likte, blant dem Alisson, Andy Robertson og Virgil van Dijk. Det beste eksempelet var Joël Matip, en stopper som virket klossete, og som hadde gjort et par feil i Bundesliga, men som Klopp mente var god. Da Edwards sjekket tallene, så han at Klopp hadde rett.

Edwards, som i dag er fotballsjef i Liverpool, sier at når treneren, speiderne og analytikerne alle liker samme spiller, kan man sjelden gå feil.

Matip spilte for Liverpool i mer enn syv år, og kostet 0 kroner.

I 2017 ville Klopp hente playmakeren Julian Brandt. Liverpools analytikere fortalte ham at Roma-vingen Mohamed Salah var langt bedre.

Da de kjøpte Salah, skrev James Yorke fra analyseselskapet StatsBomb en sak med overskriften: «Salah, sommerens signering?». Yorke hadde sett de samme tallene som hadde overbevist Liverpool.

– Salahs profil virker så solid at nesten enhver klubb i Europa kan styrke stallen sin ved å kjøpe ham, skrev Yorke.

Liverpool betalte «kun» 370 millioner kroner for en fyr som nå er blitt en av Premier Leagues beste spillere gjennom tidene. Dataanalyse ga dem en superstjerne.

Og nå sier United at en slik prosess ikke eksisterer hos dem.

Ten Hag bestemmer

Uniteds kjøp under Ten Hag minner om Liverpool under Rodgers.

Uten en klar prosess hentet United ofte spillerne Ten Hag ønsket selv. Og i likhet med Rodgers overvurderte Ten Hag flere av dem han hadde trent fra før. Blant de seks Ten Hag kjente fra tiden i Ajax, har bare stopperen Lisandro Martínez vært en soleklar suksess.

Vingen Antony og backen Tyrell Malacia har floppet totalt.

Bare Antony kostet nesten én milliard kroner.

Allerede i Ajax hadde Ten Hag hentet to spillere fra sin tidligere klubb Utrecht – Zakaria Labyad og Sean Klaiber. Ingen av dem ble faste på laget, og begge ble solgt tilbake til Utrecht.

Utover det hentet United navn som andre storklubber var glade for å selge: Casemiro (Real Madrid), Mason Mount (Chelsea), Manuel Ugarte (Paris Saint-Germain).

De siste to årene har United også kjøpt to unge spisser, Rasmus Højlund og Joshua Zirkzee, uten at det er klart hvilke tall som lå i bunn. Højlund kostet 830 millioner kroner, Zirkzee 490 millioner kroner.

Nå mener flere at United trenger en ny spiss – og de har rett.

Lang vei til toppen

Ratcliffe forstår i det minste hvor langt bak United ligger.

Skal United opp på nivå med Liverpool, må mye på plass: Flinke folk, gode prosesser, og en kultur hvor hele klubben faktisk tror på verdien av dataanalyse. I United er det allerede mange kokker på kjøkkenet.

Hvem tar føringen for kjøp i januar? Er det Amorim? Daglig leder Omar Berrada? Teknisk direktør Jason Wilcox? Ratcliffes sportslige rådgivere Jean-Claude Blanc og Dave Brailsford? Ratcliffe selv?

Om United får inn flinke analytikere, vil noen høre på dem?

Disse bør være blant Uniteds neste signeringer, for dataanalyse er her for å bli.

Det er på høy tid at United våkner opp.