Svenske boligpriser skyter fart: – Markedet normaliseres igjen

1 month ago 15


Det har vært noen turbulente år i det svenske boligmarkedet. Nå mener flere at oppturen har startet.

Hustak i Gamla Stan, Stockholm. Foto: JONATHAN NACKSTRAND / AFP / NTB

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Kortversjonen

Svenske boligpriser har falt kraftig de siste to årene, og i januar var prisene tilbake på 2020-nivå.

De siste tallene viser imidlertid at prisene på leiligheter steg med 2,1 prosent i oktober, ifølge Svensk Mäklarstatistik. Området stor-Stockholm ledet an med en prisvekst på 3,8 prosent.

Med flere rentekutt i sikte skal prisene videre opp, ifølge eksperter.

Les på E24+

Her stiger boligprisene mest og minst i Norge

Mer aktivitet i markedet

Torsdag satte den svenske Riksbanken ned renten for fjerde gang i år. Med det største rentekuttet på mer enn ti år, ligger styringsrenten i Sverige nå på 2,75 prosent.

Samtidig har sentralbanken varslet at det kan komme ytterligere kutt i både desember og januar.

Det har fått det til å røre seg i boligmarkedet igjen.

– Fra et veldig forsiktig marked drevet av usikkerhet, stigende renter og handlingslammede husholdninger, har aktiviteten nå kommet i gang, sier Claudia Wörmann, økonom i Hypoteket, til Aftonbladet.

– Fra ord til handling

På årsbasis har leilighetsprisene i Sverige nå steget 4,3 prosent. Prisene på hus er opp 4,4 prosent i samme periode.

I oktober økte boligsalget med 22 prosent i forhold til samme måned i fjor. Totalt ble det solgt 16.700 boliger.

– Det er tydelig at både kjøpere og selgere går fra ord til handling, noe som har skapt et uventet høyt salgsvolum i oktober.

Det sier Oskar Örholm, sjef i Mäklarsamfundet, i en pressemelding.

Oskar Örholm, sjef i Mäklarsamfundet. Foto: Mäklarsamfundet

Erik Wikander, nestleder i Svensk Fastighetsförmedling, er enig i at det svenske boligmarkedet viser tegn til å hente seg inn.

– Boligprisene har skutt bemerkelsesverdig opp denne måneden, sier han.

Den kraftig økningen i hovedstadsområdet kan bre om seg.

– Stockholm-markedets utvikling med økt trykk på leiligheter gjenspeiler seg vanligvis i andre deler av landet med noen måneders etterslep, sier Wikander.

Han påpeker at det er store lokale variasjoner.

– Noen steder begynner det å bli et ganske hett marked, som står i kontrast til andre steder hvor bekymringene fra de siste årene fortsatt er til stede.

Vil lempe på kravene

Den svenske regjeringen mottok forrige uke et forslag som vil gjøre det lettere for flere å komme seg inn på boligmarkedet i Sverige.

Et utvalg ønsker å heve lånetaket til 90 prosent. I tillegg vil de skrote et krav fra 2018 om at boligkjøpere må betale tilbake mer på lånet dersom beløpet er større enn fire og en halv ganger årsinntekten.

I stedet foreslår utvalget et lånebeløp på opptil på fem og en halv ganger årsinntekt og at kravet om tilbakebetaling skal reduseres, skriver SVT.

– Vi synes tilbakebetalingskravet er for strengt. Det stiller høye krav til betalinger de første årene. Men vi synes det også er viktig å opprettholde en tilbakebetalingskultur. Lån skal tilbakebetales. Men det behøver ikke nedbetales like raskt som i dag, sier Peter Englund, leder i utvalget, til kanalen.

Skeptisk

Sentralbanksjef Erik Thedéen er skeptisk til å myke opp kravet.

– Jeg synes det er bekymringsfullt at det fremmes et forslag som vil føre til økt gjeld. Jeg mener det bør utvises betydelig varsomhet, sa han til nyhetsprogrammet Aktuellt torsdag.

Sentralbanksjef Erik Thedéen. Foto: CLAUDIO BRESCIANI / AFP / NTB

Riksbanken støttet FinansinspektionensFinansinspektionensden svenske motsatsen til det norske Finanstilsynet forslag om å skjerpe tilbakebetalingskravet tilbake i 2018.

De mente da at økende gjeldsgrad i svenske husholdninger utgjorde den største risikoen for svensk økonomi.

I årene etterpå steg svenske husholdningers gjeldsvekst videre, men snudde ned i 2022. Samtidig falt kredittveksten kraftig i 2023, ifølge Nordea.

I januar viste banken til at det på kort sikt ville føre til redusert forbruk og færre investeringer, noe som kunne forlenge nedgangen i svensk økonomi. Samtidig pekte den på at svenske husholdninger ville være bedre rustet for fremtidige renteøkninger.

Read Entire Article