Superkamera kan stille tidlig kreftdiagnose: – Ville vært utrolig praktisk

– Jeg syns det høres veldig praktisk ut, og da tror jeg flere hadde sjekket seg for føflekkreft, sier Mali Elise Eriksen.

18-åringen har akkurat blitt presentert for forskningen til Stig Uteng, førsteamanuensis i statistikk ved UiT Norges arktiske universitet.

Uteng har sammen med forskere fra Las Palmas og UiT undersøkt om fastleger kan finne ut om en føflekk er farlig eller ikke ved hjelp av et avansert kamera.

Kameraet fanger inn lys som øyet ikke kan se – i den infrarøde delen av spekteret.

Med slike bilder kan diagnosen stilles allerede på legekontoret.

I dag blir en mistenkelig føflekk skåret ut og deretter sendt inn til erfarne hudspesialister for vurdering. Prosessen kan ta mange uker.

– Drømmen er jo å redde liv, sier Uteng.

Bilder kan avsløre

Føflekkreft, også kalt melanom, er den mest alvorlige formen for hudkreft og den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25–50 år for begge kjønn.

Norge ligger på andreplass i verden når det gjelder dødelighet, ifølge Kreftforeningen. Årsakene til det er hittil ukjent.

Forskningsprosjektet som Uteng har vært en del av, har analysert 76 bilder av føflekker.

Uteng sier at et vanlig kamera tar opp bilder i tre kanaler: rød, grønn og blå.

Til forskjell fra dette er de såkalt hyperspektrale bildene basert på 125 kanaler.

– Det gir mye mer informasjon og flere muligheter for å få en god klassifisering og deretter diagnostisering, forklarer Uteng.

En fordel er at prosessen ikke bruker noen farlig stråling. Føflekken blir belyst med en halogenlampe, skriver forskerne i sin artikkel.

Skeptisk

Hudlege Thomas Schopf ved Universitetssykehuset i Tromsø følger interessert med på denne type forskning.

Han er ikke helt klar for å slippe teknologien løs på et vanlig legekontor.

– Man vet egentlig ikke hvordan disse programmene tenker. Og det vil mange synes er skummelt. Du kan tenke deg et førerløst fly: Du vil være helt sikker på at det er sikkert.

– Så dette er grunnen til at både jeg og andre hudleger er skeptiske, sier Schopf.

Skal man bruke metoden i praksis ute på legekontorene, må man være sikker på at systemet er helt korrekt kalibrert, mener legen.

– Hvis du stiller det inn for lite sensitivt, så kan man i verste fall overse hudkreft, og det er jo den verste casen. For da vil folk få en forsinka diagnose, sier han.

Samtidig mener han det motsatte heller ikke er bra: At kameraet fanger opp for mye.

– Da har du det problemet, at de også vil gi varsku på helt godarta ting, sier Schopf.

Maskiner vs. mennesket

Selv om Schopf mener teknologien fortsatt er umoden, så synes han det er viktig at forskerne er fremoverlente i jakta på medisinske fremskritt.

– Ja, absolutt. Plutselig kommer det et gjennombrudd.

Han sier at det viktigste er at man ikke bør la alt bli overlatt til maskiner.

– Du må involvere mennesker. Men kanskje maskinen kan gjøre en grovsortering, slik at det hadde blitt enklere for legene å vite hvilke pasienter de trengte å følge ekstra med på, sier Schopf.

Har fjernet mistenkelig føflekk

Mali Elise Eriksen og venninna Aurora Lovise Pettersen har lagt bak seg tidenes sommer i Nord-Norge.

Brunfargen sitter fortsatt i og det blir nok noen timer i solarium for å vedlikeholde brunfarga gjennom vinteren.

De vet faren med soling og er nøye med å sjekke føflekkene sine.

– Det er noe vi ofte snakker om i vennegjengen. Aurora har til og med fjernet noen mistenkelige føflekker, sier Mali Elise.

– Er dere flinke å smøre dere?

– Absolutt ikke, sier de og ler.

Jentene er glade for at noen forsker på hvordan man kan stille tidlig diagnose av føflekkreft. Og en egen maskin på legekontoret synes de høres midt i blinken ut.

– Det burde vært der for lenge siden, sier Mali Elise.