Studentene i krigsjournalistikk blir undervurdert

Svarer høyskolelektor Jon Martin Larsen: Flere av mine medstudenter har bakgrunn fra krigs- og konfliktområder. Noen av de har vokst opp med en forståelse av makt, aktører og konflikt – som ikke er lært ut i et klasserom, skriver innsenderen. (Illustrasjon: Shutterstock / NTB)

DEBATT: Larsen beskriver undervisningen i krigsjournalistikk som en «voldsom berg‑og‑dalbane» for studentene. Men når man leser kronikken hans, er det vanskelig å unngå inntrykket av at det først og fremst er han selv som sitter i denne berg‑og‑dalbanen.

Det følgende debattinnlegget er et svar på Jon Martin Larsens fremstilling av studentene i krigsjournalistikk ved Høyskolen Kristiania:

Mitt navn er Tone Bull, og dette er en rapport fra innsiden av journalistikkfaget: 

Jeg skriver som student i emnet Politisk journalistikk, og som en av dem som faktisk deltok i undervisningen Jon Martin Larsen beskriver i sin kronikk i Forskersonen: «Journaliststudenter lærer å dekke krig – denne øvelsen er en voldsom berg- og dalbane». 

Temaet er viktig, men fremstillingen av studentenes forkunnskaper og læringsprosess gir et bilde som ikke stemmer med virkeligheten i klasserommet.

Larsen undervurderer studentene

Kronikken bygger på en påstand om at studentene starter med «gapende kunnskapshull». Det er en unyansert og feilaktig antakelse, som undervurderer studentenes paratviten, kunnskapen vi allerede har med oss inn i faget: fra tidligere studier, fra samfunnsforståelse og fra egne livserfaringer.

Flere av mine medstudenter har bakgrunn fra krigs- og konfliktområder. Noen av de har vokst opp med en forståelse av makt, aktører og konflikt – som ikke er lært ut i et klasserom. 

Jeg har selv over 23 års erfaring fra internasjonal luftfart, og har i perioder bodd nære på områder og mennesker preget av krig og konflikt. Dette er ikke «kunnskapshull». Det er relevant, profesjonell innsikt.

Karakterfordelingen viser et annet bilde enn kronikken

Ser man på resultatene fra den individuelle, anonymyserte eksamen for studentene i emnet BJU400 på Høyskolen Kristiania, tegner det seg et bilde som står i direkte kontrast til påstanden om manglende forståelse. 

Karakterfordelingen var:

• A: 3 studenter
• B: 10 studenter
• C: 17 studenter
• D: 4 studenter
• E: 1 student
• Stryk: 5 studenter

Gjennomsnittlig bestått karakter var C.

Dette er ikke resultatene til en gruppe som starter fra null og går til A på en kort periode. Dette er resultatene til en gruppe som leverer solid, gjennomarbeidet og profesjonelt arbeid. Dersom studentene virkelig hadde «kunnskapshull», ville ikke majoriteten ha levert på dette nivået.

Karakterene viser noe helt annet enn det kronikken hevder: Studentene forstår stoffet, de behersker metodene, og de leverer faglig arbeid som står seg.

Favorisering blir ekstra synlig i små klasser

I en så liten klasse som vår blir det også svært tydelig hvem faglærer favoriserer. Dette handler ikke om personlige sympatier, men om strukturelle forhold som påvirker læringsmiljøet. 

Når enkelte studenter får mer oppmerksomhet, mer positiv respons eller mer faglig drahjelp enn andre, skaper det en ubalanse som er uheldig for et profesjonsfag der likebehandling og rettferdighet er grunnleggende prinsipper.

Særlig, når vi fortsatt er midt i studieåret, påvirker dette både arbeidsro, trygghet og faglig utvikling. Et godt klassemiljø forutsetter at alle studenter møtes med samme forventninger, samme faglige standard og samme mulighet til å lykkes. Favorisering, bevisst eller ubevisst, undergraver dette.

Studentgruppen er langt mer kompetent enn antydet

Kronikken fremstiller studentene som om de mangler grunnleggende forståelse av krig, aktører og makt. Dette samsvarer dårlig med virkeligheten. Studentgruppen er variert, og mange har både personlig og profesjonell erfaring som direkte berører temaene i faget.

Når denne kompetansen ikke anerkjennes, svekkes undervisningen. Profesjonsfag skal bygge på studentenes faktiske forkunnskaper, ikke på antakelser om hva de ikke vet.

Journalistikk er et samfunnsoppdrag – ikke en emosjonell øvelse

Journalistrollen handler om å avdekke makt, dokumentere fakta, beskytte kilder, analysere og undersøke påstander og bidra til offentlig opplysning. Dette er ikke et emosjonelt prosjekt, men et profesjonelt ansvar.

VVP forplikter oss til etterrettelighet, kildekritikk og uavhengighet. Når undervisningen og kronikken vektlegger følelser fremfor empiri, beveger vi oss inn i et journalistisk minefelt. Journalistikk krever research – og en epistemologi som tåler virkeligheten.

Underviseren sitter selv i berg‑og‑dalbanen

Larsen beskriver undervisningen som en «voldsom berg‑og‑dalbane» for studentene. Men når man leser kronikken hans, er det vanskelig å unngå inntrykket av at det først og fremst er han selv som sitter i denne berg‑og‑dalbanen. 

Teksten svinger mellom sterke emosjonelle beskrivelser, generaliseringer om studentgruppen og påstander som ikke er forankret i empiri.

Samtidig fremsetter jeg påstanden om at studenter er langt tøffere enn fremstillingen tilsier. Flere av oss jobber allerede i dagspressen og på TV, eller møter hverdagen med kamera, mikrofon og spisset blyant. 

Vi står i krevende intervjusituasjoner, dekker reelle konflikter og håndterer redaksjonelle krav. (Min medstudent, intervjuet nylig Norges statsminister i en direktesending fra Norges største avis.) Å fremstille oss som emosjonelt skjøre, er ikke bare feil – det er en undervurdering av profesjonsnivået studentene faktisk holder.

«Kunnskapshull» blir ikke til toppkarakterer uten grunn

Dersom studentene virkelig hadde store mangler, ville det vært vanskelig å forklare hvordan flere endte opp med A- og B-nivå etter én modul. Øvelsen viste at studentene leverte på et høyt nivå, noe som står i direkte kontrast til påstanden om «gapende kunnskapshull». Dette peker på et behov for større faglig presisjon i hvordan læringsutbytte beskrives.

Fem lærdommer fra da fakultetet ba oss dekke krig:

1. Studentene mangler ikke paratviten - den blir oversett

2. Emosjonelle metaforer kan ikke erstatte metode

3. Studentene er langt tøffere enn fremstillingen tilsier

4. «Kunnskapshull» blir ikke til toppkarakterer uten grunn

5. Journalistikkens samfunnsoppdrag må stå over emosjonelle fortellinger