Støre kan sikre ti nye dagligvaregrep

Arbeiderpartiet er «på vippen» i hvert fjerde av Rødts mange dagligvareforslag.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen mener det finnes «ingen unnskyldninger» dersom statsminister Støre ikke blir med på noen av dagligvareforslagene deres. Foto: Terje Pedersen / NTB

Torsdag er matpriser og dagligvarebransjen på dagsorden på Stortinget.

Det er debatt og votering over 52 ulike forslag for «en mer rettferdig dagligvarehandel».

40 av dem står Rødt for.

Ikke overraskende ligger det an til at de færreste får flertall. Men partiet er ved godt mot. De har gått gjennom de andre partienes uttalelser i næringskomiteen og sett at det er håp for ti av dem.

– For mye pekefinger

Da må de få med seg Arbeiderpartiet på laget.

Rødt har notert seg ti forslag som Ap ikke har kommet med kritiske merknader til, og som vil få flertall med regjeringspartiets støtte.

Partileder Marie Sneve Martinussen håper statsministeren innser at det han nettopp la frem, ikke er nok.

Flere av Rødts forslag preges av en mistanke om at kjedenes egne merkevarer brukes på en måte som ikke gagner kunden. Foto: Siv Dolmen

– Det er fortsatt for mye pekefinger og for få konkrete tiltak overfor matbaronene. Heldigvis har Arbeiderpartiet en gylden mulighet til å sikre tiltak for å få ned dagligvareprisene så det monner i lommeboken, sier partileder Marie Sneve Martinussen.

– Det finnes ingen unnskyldning om Ap nekter å gå med på ett eneste av over 50 forslag, legger hun til.

Vil hindre misbruk

Forslagene det gjelder dekker et spenn av problemstillinger i dagligvarebransjen. Blant annet:

• Å kreve at kjedene kommer med en begrunnelse dersom det er store forskjeller i prispåslag mellom egne merkevarer (EMV)egne merkevarer (EMV)Merkevarer som eies av butikken selv. Eksempler er First Price, Coop-serien og R-serien. og sammenlignbare merkevarer fra uavhengige leverandører.
• Å kreve at kjedenes EMV-avdeling er atskilt innkjøpsavdeling. Poenget er å hindre at informasjon fra uavhengige produsenter misbrukes når kjedene utvikler egne produkter.
• Å kreve et regnskapsmessig og funksjonsmessig skille dersom en aktør er til stede i flere ledd av verdikjeden. Som både produksjon, distribusjon og salg til forbruker.
• Å kreve at leverandører får tilgang til egne salgsdata.

Inngripende tiltak

Forslaget om skille mellom ulike ledd av verdikjeden er ikke nytt. Faktisk ligger det inne et anmodningsvedtakanmodningsvedtakEt vedtak der et flertall på Stortinget ber regjeringen gjøre noe, uten at regjeringspartiene nødvendigvis støtter idéen. fra 2021 om akkurat dette. Men regjeringen har ikke tatt i problemstillingen ennå. Før nå.

På en pressekonferanse denne uken fortalte næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) at hun vil utrede saken for å finne ut om dette kan gi mer åpenhet og mer effektivt tilsyn.

– Vi må ha mer fakta på bordet før vi konkluderer om vi skal innføre det eller ikke. Men det er jo et tegn på at vi er villige til å komme med inngripende tiltak dersom det viser seg å være riktig, sa Myrseth til E24 etter presentasjonen.

Arbeiderpartiet mener at Rødt tar opp et viktig tema med sine 40 forslag, men at partiet går for langt i mange av dem. Det fremgår av et e-post-svar E24 har fått fra stortingsrepresentant Tobias Hangaard Linge, på vegne av Ap.

– Rødt forhåndskonkluderer om tiltak i et svært komplisert marked, og derfor ligger de ikke an per nå til å få flertall for forslagene sine, skriver han.

Han legger til at flere av temaene vil bli berørt når regjeringen skal gjennomgå loven om god handelsskikk, samt konkurranseregelverket.

Sender advarsel

De tre store handelshusene – Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop, har sin egen grossistgrossistEt ledd mellom produsent og butikk som sørger for effektiv distribusjon. Norgesgruppens Asko er det største eksempelet. . De er i varierende grad egne, utskilte virksomheter.

Coop-lobbyist Ingvill Størksen uttaler at de støtter tiltak som kan gi bedre priser og utvalg.

– Samtidig er det vanskelig å vurdere konsekvensene før regjeringens varslede undersøkelse er ferdig.

Kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud i Norgesgruppen sier at de opplever å være i tråd med forslaget allerede.

– I årsrapporten vår vil man finne regnskapene til de ulike kjedene og til Asko. Men vi har ikke snakket med politikerne om dette ennå, og vet ikke nøyaktig hva de etterspør, så vi må ta et lite forbehold.

Derfor er han heller ikke klar for å kaste en dom over forslaget.

– Det som er viktig å huske er at dersom man ønsker å regulere selskapsstrukturer, så må ikke det gå på bekostning av produktivitet og effektivitet. Det vil i så fall føre til økte kostnader som igjen vil føre til dyrere mat.