AI-milliardens paradoks

DIGI-DAMEN. Digitaliserings- og forvaltningsminster Karianne Tung blir utfordret av kronikkforfatterne. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Endret verdensorden, endret digital strategi?

Dette er et leserinnlegg

I september 2023 kunngjorde digitaliseringsministeren at én milliard kroner skulle gå til forskning på kunstig intelligens (AI, artificial intelligence) og digital teknologi de neste fem årene. I 2024 fastsatte man et mål om at 80 prosent av offentlig sektor skal bruke AI innen utløpet av 2025.

Med løfter om effektivitet og innovasjon har norsk og europeisk digital sektor blitt dypt avhengig av internasjonale teknologiplattformer og særlig amerikanske skytjenester.

Avhengigheten medfører nå økende bekymring for nasjonal kontroll, sikkerhet og konkurransekraft. Vi kan trekke en nærliggende parallell: Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 snudde opp ned på Europas syn på energipolitikken. Russisk gass hadde vært billig og lettvint. Samarbeidet om Nord Stream gass-infrastruktur viste seg plutselig å ha en høy prislapp. 

Spørsmålet om digital suverenitet er ikke lenger bare teoretisk. Etter nylige geopolitiske skift – blant annet en mer uforutsigbar USA-politikk – er det naturlig å stille spørsmål om hva som skjer dersom utenlandske myndigheter eller teknologiselskaper plutselig begrenser tilgangen til disse kritiske tjenestene. Denne problemstillingen er høyst reell.

Hva om tilgangen brått faller bort?

Dette handler ikke bare om driftssikkerhet, men også om personvern og lovverk. Datatilsynet advarer om at reglene som i dag tillater bruk av amerikanske skytjenester, fort kan strammes inn ved politiske endringer i USA som svekker personvernet.

Perspektiver rundt nasjonal sikkerhet og beredskap gjør avhengigheten enda mer kritisk. Professor Olav Lysne – som ledet et regjeringsoppnevnt utvalg om nasjonal digital kontroll – beskriver situasjonen slik: «Vi står på hæla og vifter med armene og skjønner ikke helt hva vi står overfor», og utfordrer myndighetene til å granske hvor sårbare vi er på grunn av vår utenlandsavhengighet.

Faktum er at Norge i mange år nærmest ukritisk har bygget IT-systemene våre på plattformer fra Microsoft, Google, Amazon mfl.

Den positive satsingen på AI og fokus på kompetanseheving og bruk i offentlig sektor utfordrer nå vår digitale suverenitet.

For i forsøket på å styrke vår egen AI-kompetanse vil vi samtidig forsterke avhengigheten til de samme utenlandske plattformene som vi nå er nødt til å se på med et kritisk og sikkerhetspolitisk blikk. Jo mer offentlig sektor og næringsliv ruller ut AI-løsninger basert på proprietære verktøy fra amerikanske selskaper, desto større blir inngangsbarrieren for nasjonale og europeiske alternativer.

Resultatet er et selvforsterkende kretsløp hvor egne investeringer kommer amerikanske selskaper til gode, mens vi låser oss tettere fast til systemer vi hverken eier, kontrollerer eller forstår fullt ut.

Hva tenker digitaliseringsministeren om dette avhengighets-paradokset?