Støre innrømmer: Ingen nye penger i ny sikkerhetsplan

BESKRIVER TRUSLENE: Jonas Gahr Støre og regjeringen har laget en strategi for nasjonal sikkerhet, som han la fram torsdag. Foto: Lise Åserud / NTB

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har ingen friske penger å legge på bordet for å følge opp den nasjonale strategien for sikkerhet som han la fram på frihetsdagen 8. mai.

• 

• Alf Bjarne Johnsen

Torsdag 8. mai kl. 20:41

Planen beskriver Russland som den største trusselen mot Norge, men også hvordan ukonvensjonell og konfronterende politikk fra USA har skapt stor usikkerhet i det transatlantiske forholdet».

Fram til 2036 skal Norge bruke mer enn 1600 milliarder kroner på Forsvaret. Samtidig skal befolkningen og samfunnet gjøres mer motstandsdyktig mot følgene av en eventuell krise eller krig.

Men pengene som skal ruste opp Sivilforsvaret, finansiere nye tilfluktsrom og annen sikkerhet utenom forsvaret, er foreløpig ikke lagt inn i regjeringens budsjetter.

– Det kommer ingen del to i neste uke, som sier at her er budsjettposter til alle de punktene, bekrefter Støre til VG.

– Det viktige her er at vi tar analysen, og forståelsen av hvordan vår sikkerhet henger sammen.

– Når kommer pengene som skal finansiere alt fra tilfluktsrom til digital sikkerhet?

– Når vi peker på dette som viktig, så sier det seg selv at det ikke bare er å investere i forsvar. Det er også politi, tollmyndigheter, det er digital kompetanse til å beskytte oss mot digitale angrep. Så ja, det kommer til å få budsjettkonsekvenser, utdyper Støre.

Politiet mangler ressurser

Anders Grindlia Romarheim, forsker ved Forsvarets høgskole, peker på politiet som en viktig aktør som han mener blir oversett:

– Politiet har en økt oppdragsmengde i det sikkerhetspolitiske trykket.
Det har ikke fått nye ressurser, men har en utømmelig mengde oppdrag hver eneste dag og må prioritere bort det minst viktige, sier han.

<-Sikkerhetsforsker Anders Romarheim

Romarheim forklarer hvordan politiet sjelden har ressurser til å gripe inn mot droneflygninger, eller «folk som lusker rundt utenfor gjerder og fotograferer ting de ikke burde».

– Alt sånt må politiet ta mer på alvor. De har ikke fått mer ressurser for å gjøre det. Det er ikke holdbart i vår sikkerhetspolitiske tid, sier han.

Etterlyser pengene

Også frivillige organisasjonene som jobber med sikkerhet på ulike måter, lurer på hvem som skal betale for å oppfylle de gode intensjonene i den nye strategien:

– Analysene er gode, men det er avgjørende at det må følges opp med finansiering, sier Malin Stensønes til VG.

<-Malin Stensønes er generalsekretær for Sanitetskvinnene

Hun er generalsekretær i Sanitetskvinnene, med 44 000 medlemmer og 5 500 beredskaps-frivillige som jobber med ulike former for sivil beredskap.

Støre trakk fram Sanitetskvinnene og Røde Kors som viktige organisasjoner i arbeidet for å få større bevissthet om en alvorlig sikkerhetssituasjon.

– Regjeringen prioriterer å gjøre befolkningen motstandsdyktige. Da spiller frivilligheten en sentral rolle. Det må følges opp med bedre koordinering og finansiering, sier Stensønes.

Må følges opp

Ine Eriksen Søreide (H) mener at den nye strategien fra Støre-regjeringen fremstår fornuftig:

– Når det igjen er krig i Europa, må vi være forberedt på at krig og konflikt også kan ramme oss. Fremover er det viktig at strategiens konklusjoner følges opp og tas høyde for i regjeringens politikk, sier hun i en uttalelse.

– Dette er i hovedsak en tynn problembeskrivelse som mangler konkrete tiltak. I tillegg adresseres ikke en raskt voksende sikkerhetsutfordring, nemlig vår egen klimapolitikk, sier Frp-nestleder Hans Andreas Limi.