Skal bruke 1,5 milliarder på norske droner – se hvordan de virker

Dronene er lastet med sprengstoff og flyr inn i gamle stridsvogner og fjellsider, og eksploderer. I forrige uke testet Forsvaret disse kamikazedronene ikke langt unna Kongsberg sentrum.

De er norskbygde, og blir en viktig del av forsvaret av landet i åra som kommer.

– De blir stadig bedre og mer robuste for vær og mottiltak, så der er vi virkelig nødt til å henge med. Jeg er helt sikker på at droner kommer til å bli helt avgjørende framover, sier Sigurd Løvland Harsheim, oberstløytnant i Hæren.

Totalt skal de teste 100 slike droner i løpet av vinteren.

Skal bruke 1,5 milliarder

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) mener den norske dronesatsingen er en del av et internasjonalt program, som inkluderer samarbeid med ukrainske styrker.

– Vi lærer av deres erfaringer med droner, så dette er vinn-vinn. Vi bidrar i kampen for deres suverenitet, samtidig får vi nødvendig kunnskap tilbake, sier Sandvik.

Han sier at de lærer av ukrainerne hver dag, og at Norge får besøk av ukrainske droneinstruktører.

– Den største utviklingen av droneteknologi på går nå inne i Ukraina. Det støtter vi opp, og så kobler vi på norsk industri, og så henter vi kunnskap tilbake igjen. Det endrer seg hele tida. Det de brukte i fjor, er avleggs i år.

Forsvaret har nå lansert et eget droneprogram, og 1,5 milliarder kroner omdisponeres til dette over de ti neste åra.

Hærsjef Lars Lervik forteller at de nærmer seg å kunne vise fram de første norske dronesvermene.

– Vi får levert dronesvermer ut i avdeligene i Hæren i løpet av neste uke. Det gjør at vi kan øke vår egen perative evne. Vi reduserer risikoen for soldatene våre, vi får økt ildkraft, og vi får en økt evne til å finne fiendtlige mål, sier Lervik.

– Dette er essensielt for Ukraina, samtidig som det skaper verdifull innsikt for vår nasjonale droneindustri.

FFI har jobbet i flere år med å utvikle svermen. En dronepilot styrer overvåkingsdronen, og rundt den sirker flere angrepsdroner. Angrepsdronene styrer seg selv. Og når operatøren har valgt ut et mål, synkroniserer de seg for å treffe samtidig fra ulike retninger.

– Helt annen presisjon

Tilbake i Kongsberg viser oberstløytnant Harsheim fram hvordan dronene fungerer.

– Dette er da selve dronen med alt den trenger for å fly og sende signaler tilbake, og så er det en brakett på toppen, hvor man fester selve stridshodet fast på en skinne.

Dette er såkalte FPV-droner, som har et kamera festet i fronten.

– Det gir droneføreren en helt annen grad av presisjon, sier Harsheim.

Testingen er kritisk for at det ikke skal gå galt når det virkelig gjelder.

– Man lærer egentlig alle de tingene som kan gå galt, og være farlig, når brukeren tar det i bruk. Jo mer erfaring vi har fra fomling og famling vi kan drive med her, jo bedre blir det for sluttbrukeren i siste instans.

Tester hastighet og vinkler

På skytefeltet tester de dronene og ytelsen de har. De ser også på våpenvirkningen og gjennomslaget ammunisjonen har.

– Hvor langt er Norge kommet, sammenliknet med andre land?

– Når det gjelder droner med påmonterte stridshoder, så ligger vi ganske langt framme, sier oberstløytnanten.

Den norskbygde dronen har et påmontert stridshode fra Nammo. I treningen prøver Forsvaret ulike anslagshastigheter og anslagsvinkler.

– Er det trygt?

– Ja, det er jeg sikker på. Dronen er gjennomtestet og flydd mye i forkant, så vi vet hvordan den oppfører seg. Vi har booket alt av luftrom og veier inn hit er stengt.