Stoltenbergs knekkpunkt

Jens Stoltenberg gjør det eneste rette – for å prøve å redde Oslo-valget for Ap i 2027. Men er dette nok?

Roar Valderhaug

Børskommentator

Finansminister Jens Stoltenberg hever den skattemessige vurderingen av hva som regnes som dyre boliger i Norge fra 10 til 14 millioner kroner. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Etter å ha forsvart den nye SSB-modellen for beregning av boligverdier i det vide og det brede, har den påtroppende lederen for sikkerhetskonferansen i München nå innsett at effektene av den nye modellen ikke var til å leve med.

Ikke til å leve med for titusener med lillavelgere«Lillavelger» brukes om velgere som ligger politisk midt mellom rød og blå blokk, og som kan tenke seg å stemme både Arbeiderpartiet og Høyre – ofte også Venstre. Typisk kjennetegnes de som moderat sentrum-orienterte, opptatt av styringsdyktighet, forutsigbarhet og rammevilkår for næringslivet, og de kan vippe flertallet fordi de lettere enn andre velgergrupper bytter blokk mellom valg. vest for Akerselva i Oslo, i alle fall.

For i Oslo har nå rundt 25 prosent av boligene blitt verdt mer enn det som hittil har vært regnet som «dyre boliger».

Det er blant middelklassen i Oslo (og Akershus) at SSBs nye modell for beregning av boligverdier har slått ned som en reell skattebombe.

Dette fordi mange av dem med den nye modellen ble løftet opp og forbi et knekkpunkt på 10 millioner kroner. Dette knekkpunktet har gjort at den delen av boligverdien som bikket 10 millioner kroner fikk et veldig mye høyere skattegrunnlag.

En boligeier som før hadde fått fastsatt sin boligverdi på 10 millioner, men som gjennom SSBs modell fikk en – trolig mer riktig – verdi på 15 millioner kroner, fikk økt sitt skattegrunnlag med langt mer enn de 50 prosentene som boligverdien ble økt med.

En slik boligeier opplevde faktisk et hopp for boligens ligningsverdi med hele 140 prosent på grunn av det nevnte knekkpunktet.

Les også

Stoltenberg-matte

Stoltenbergs grep med nå å løfte knekkpunktet fra 10 til 14 millioner kroner vil imidlertid dempe, lindre, mye av skattesjokket for deler av middelklassen i Oslo og Akershus.

Jeg skriver lindre, for grepet vil ikke helt utligne skatteøkningene for de mange sjokkskadede.

Ligningsverdien av en bolig med en anslått boligverdi/markedsverdi på nevnte 15 millioner kroner med ny SSB-modell senkes nå fra 6 til 4,2 millioner kroner.

Hvis eieren er enslig og betaler formuesskatt, gir det et skattereduksjon (skattelindring) på 18.000 kroner sammenlignet med om knekkpunktet hadde blitt beholdt på 10 millioner kroner.

Den reelle ligningsprosenten for en slik boligeier senkes fra 40 prosent med et knekkpunktet på 10 millioner kroner ned til 28 prosent – hvis Stoltenbergs nye forslag går gjennom i Stortinget.

Se figuren under her.

Men så er spørsmålet om dette er nok? Nok for å vinne tilbake de mange lillavelgerne som i kommentarfeltene på sosiale medier har sverget på at de aldri igjen vil stemme Arbeiderpartiet?

For selve økningen i boligverdi som den nye SSB-modellen medfører gjør fortsatt at mange boligeiere må betale en god del mer formuesskatt på sin bolig i 2026 enn i 2025, selv om knekkpunktet nå heves.

Se figuren under her for effekten for en boligeier (i formuesskatteposisjon) som har fått oppjustert sin boligverdi fra 10 millioner kroner til henholdsvis 12 eller 14 millioner kroner som følge av den nye SSB-modellen.

Stoltenbergs oppjustering av knekkpunket for hvordan boliger skal beskattes har heller ingenting å si for beregningen av eiendomsskatten i de 118 kommunene som legger Skatteetatens fastsettelse av boligverdier til grunn.

Effekten av at SSBs modell gir riktigere og for noen (mye) høyere boligverdier, kommer først i 2028. Hva som blir det dominerende temaet for valgkampen før kommunevalget i september neste år, gir vel seg selv nå.

I mellomtiden lover Stoltenberg å dele ut igjen pengene som staten (og kommuner) ventes å dra inn ekstra i form av økt formuesskatt som følge av den nye SSB-modellen.

Men selv om staten går i null, og en god del skattytere vil få en mindre skattebelastning, går altså ikke de som må betale mer formuesskatt som følge av den nye SSB-modellen i null.

Før dagens foreslåtte endring av knekkpunktet var anslaget til Finansdepartement at disse over 200.000 skattyterne måtte ut med til sammen 1,6 milliarder kroner mer i skatt.

Hevingen av knekkpunktet demper, ifølge departementet, deres økte skatteregning med ca. 730 millioner kroner. I tillegg får de også hver sin bitte lille andel ved at bunnfradraget i formuesskatten økes for alle landets 4,7 millioner skattytere.

Men dette er bare anslag. Og vil noen av de over 200.000 stole på disse anslagene når Finansdepartementet bommet med 120 prosent fra sitt første anslag for nettoøkningen i skatt til det nåværende anslaget?

Middelklassen i Oslo risikerer fortsatt nye sjokk.

Først når SSB før revidert nasjonalbudsjett i mai kommer med nye anslag for skatteeffekten av den nye boligmodellen. Og deretter når Stoltenberg skal forhandle gjennom hevingen av knekkpunktet med sine budsjettpartnere i SV og Rødt.