Steintavlen med de ti bud skal auksjoneres bort i dag, men er den ekte?

3 days ago 8

En steintavle som fremstiller de ti bud, skal auksjoneres bort. Den skal være svært gammel. Men forskere i både Norge og USA er usikre på om den er ekte. (Foto: Sotheby's auksjonshus)

Ifølge auksjonshuset stammer den fra en gang mellom 300- og 800-tallet e.Kr.

En steintavle med de ti bud skal selges på auksjon ved Sotheby's i New York 18. desember.

Tavlen skal vise en versjon av de samaritanske ti bud: En svært lik versjon av de budene vi kjenner til, men med blant annet et ekstra bud om å bygge tempel på Garisim-fjellet. Steintavlen er fra en gang mellom 300- og 800-tallet e.Kr., ifølge Sotheby's.

Men flere mener det er grunn til å være skeptisk til denne steinen.

Auksjonshuset svarer på kritikken nederst i artikkelen.

Røde flagg

Den amerikanske professoren Chris Rollston har skrevet en lang tekst hos avisa Times of Israel om det han mener er mulige røde flagg.

Han bruker den latinske frasen caveat emptor, som altså betyr at kjøperen må være forsiktig.

– Opphavshistorien virker suspekt, sier Torleif Elgvin til forskning.no. Han er professor emeritus i teologi ved NLA Høgskolen.

– Å bekrefte eller avkrefte autentisitet på en steininskripsjon, er svært vanskelig.

Torleif Elgivn

Elgvin sier at han ikke sannsynliggjorde mulige usikkerheter ved steintavlen forrige gang forskning.no omtalte den. Han har tidligere jobbet med å avsløre falske dødehavsruller, som altså er tidlige jødiske tekster funnet i huler ved Dødehavet.

Så hva mener fagpersonene er usikkert?

Ikke arkeologisk kontekst

Både Elgvin og Rollston trekker fram at denne steinen ikke er funnet eller beskrevet i en arkeologisk kontekst. Dermed vet man ikke noe om steinen før den ble kjøpt av en arkeolog på 1940-tallet.

Ifølge Sotheby's hevdet den opprinnelige selgeren av steinen på 1940-tallet at steinen ble funnet i 1913 under arbeid med jernbanen. Etter det skal den ha blitt brukt som dørterskel.

– De var få samaritanere igjen i området i 1913, men folk visste at gamle inskripsjoner kunne være verdifulle, sier Elgvin.

Slik framstiller Sotheby's denne steinen med de samaritanske budene.

Hvis steinen og inskripsjonen var synlig som terskelstein, synes Elgvin det er rart at at ingen andre hadde hørt om steintavlen før på 1940-tallet.

Rollston trekker fram at det ikke finnes noen bilder eller andre spor av steinen før 1940-tallet.

Chris Rollston peker også på at tavlen mangler et bud. Dette mener han at gjør steinen suspekt fordi slike avvik kan gjøre kopier mer interessante, ifølge han.

Elgvin mener det er større sjanse for at dette er en forfalskning enn at den er ekte, men at det er nesten umulig å slå det fast.

– Å bekrefte eller avkrefte autentisitet på en steininskripsjon, er svært vanskelig.

Forfalskninger?

Området som utgjør dagens Israel og Palestina, har svært lange og dype historiske røtter. Det har vært viktig både strategisk og religiøst i flere tusen år.

Antikke gjenstander derfra er ettertraktede. Elgvin forteller at forskere på hans fagfelt ofte er mistenksomme overfor gjenstander som kommer fra det åpne markedet og at dette har forsterket seg de siste tiårene.

– På antikvitetsmarkedet i Jerusalem kan du for eksempel finne påståtte ekte krukker fra antikken, men 99,5 prosent er falske, anslår Elgvin på generelt grunnlag.

The New York Times har også omtalt mulig usikkerhet rundt denne steintavlen. Brian Daniels er forskningssjef ved Penn Cultural Heritage Center i Philadelphia i USA.

Han trekker også fram at det svært mange forfalskninger fra denne delen av verden, men at det er en mulighet for at den er ekte.

– Kanskje den er autentisk og at dette er et virkelig historisk funn, sier han til avisa.

Torleif Elgvin sier at det er mange autentiske gjenstander fra antikken som er gravd opp av gravrøvere, men at det da mangler arkeologisk kontekst.

Datering

Elgvin trekker også fram at han synes dateringen av steinen og skrifttypen er problematisk.

Basert på denne typen skrift, som Sotheby's omtaler som paleo-hebraisk, så dateres steinen til 300 til 800 e.Kr.

Men Elgvin sier at teksten heller bør omtales som middelalder-samaritansk.

– Dette er en videreutvikling av den gammel-hebraiske skrifttypen, som ble brukt fram til det andre århundret f.Kr.

Skrifttypen som er på steintavlen, stammer fra en senere periode, mener Elgvin.

– Dette plasserer steinen nærmere 800 enn 300 e.Kr. Kanskje nærmere 1000 e.Kr.

Hvis den er en moderne kopi, kan bokstav-typen være kopiert fra andre kjente samaritanske innskrifter, mener Elgvin. Chris Rollston går igjennom flere slike skrifter på sin blogg.

Auksjonen går av stabelen hos Sotheby's kl 16.00 norsk tid, 18. desember.

Sotheby's svar

Sotheby's talsperson har svart forskning.no i en epost hvor kritikken fra Elgvin og Rollston legges fram. Hele svaret ligger i boksen under.

Ifølge auksjonshuset gjør de regelmessige undersøkelser og etterforsker bakgrunnen til gjenstander (due dilligence) før de inngår avtaler om å selge dem, og det gjaldt også i dette tilfellet.

Sotheby's svar på kritikk

«Vi har bekreftelse fra ledende forskere som gir full støtte til steintavlens autentisitet.

Steintavlen ble også sett av forskere som hadde muligheten til å inspisere den på nært hold.

I tillegg har steintavlen blitt omtalt i en rekke vitenskapelige artikler og bøker fra 1947 og fremover (se nedenfor for de to nyeste publikasjonene). Ingen av disse har stilt spørsmål ved dens autentisitet eller datering.

Bradley J. Marsh, jr. Early Christian Scripture and the Samaritan Pentateuch: A Study in Hexaplaric Manuscript Activity (Berlin: De Gruyter, 2024)

Ferdinand Dexinger, “Das Garizimgebot im Dekalog der Samaritaner,” i Studien zum Pentateuch: Walter Kornfeld zum 60. Geburtstag, red. Georg Braulik, s. 111–34 (Wien: Herder, 1977)

Den viktige Israelske arkeologen Dr. Jacob Kaplan, annonserte steintavlens eksistens i en artikkel i 1947, der han beskrev hvordan steinen ble avdekket av en lokal arbeider i 1913. Ifølge Kaplans beskrivelse var arbeideren ikke klar over steintavlens betydning, da den var skrevet med gammel skrift som han ikke kunne lese.

Det er derfor ikke overraskende at det ikke finnes bilder eller avisartikler om dens eksistens.

Paleo-hebraisk ble brukt av jøder og samaritanere fra det 10. århundre f.Kr. Imidlertid, i det 5. århundre f.Kr., byttet jødene til Ktav Ashuri – den firkantede skriften som brukes til hebraisk i dag .

Samaritanerne fortsatte imidlertid å bruke den paleo-hebraiske skriften som man ser på denne samaritanske steintavlen. Dateringen av forskerne er basert på studiene av mange andre inngraverte samaritan-tavlene som har blitt gravd ut fra mange steder i Israels land.

Slitasjen på steinen stemmer overens med alderen, som fagfolk har estimert til å være fra 300-800 e.Kr.

Når det gjelder antydninger om det manglende budet, støtter forskning at en samaritanversjon av de ti bud - som denne dateres til å være - er budet som handler om å ikke misbruke Guds navn utelatt (ofte funnet som det tredje budet i jødiske og kristne versjoner).

Dette "budet" (som finnes i jødiske og kristne tradisjoner) mangler også fra fragmenter av andre samaritanske steintavler fra denne perioden.»