Gjennom flere tiår har Hizbollah holdt en hel nasjon som sitt gissel. Libanon, som en gang var Midtøstens mest åpne og vibrerende samfunn, er i dag en stat i full oppløsning. Nå truer enda en krig.
mandag 5. august kl. 16:45Etter drapet på Hamas-leder Ismail Haniyeh i Irans hovedstad Teheran, og på Hizbollah-topp Fuad Shukr i Beirut, venter alle på svaret de vet vil komme. Ingen er i tvil om at Israel står bak begge attentatene, selv om de bare har vedkjent seg drapet på Shukr i Beirut. Iran og Hizbollah har lovet hevn.
En slagmark
Også Houthiene i Jemen er med i den mørke alliansen, som har som mål å utslette Israel. Iran utgjør tyngdepunktet. Det meste styres og finansieres fra hovedstaden Teheran.
Ved en regional storkrig vil Irans forlengede arm, Hizbollah, gjøre Libanon til en slagmark. Igjen risikerer Libanon å bli offer i en krig som egentlig handler om noen andre. Denne gangen - mellom Israel og Iran. Gjennom Irans mange allierte og medhjelpere ulike steder i Midtøsten.
I årene frem til 1970-tallet ble Libanons hovedstad Beirut omtalt som Midtøstens Paris. Intellektuelle, opposisjonelle, kunstnere og fritenkere møttes her. Ulike religioner og folkeslag levde sammen. Ikke uten gnisninger. Men i forståelse med hverandre, og med et omforent styresett som ga rom for mangfoldet.
Et skjørt kompromiss
Maktfordelingen mellom de tre største gruppene; kristne, sunnimuslimer og sjiamuslimer, hviler på en folketelling fra 1932. Et skjørt kompromiss holdt Libanon sammen. Det kom under press da konfliktene i nabolandene spilte over til Libanon.
Da palestinernes frigjøringsorganisasjon, PLO, etter en blodig borgerkrig i Jordan ble kastet ut derfra i 1971, søkte de tilflukt i Libanon. Under ledelse av Yasser Arafat drev PLO sin motstandskamp mot Israel fra libanesiske områder.
Spenningene mellom de ulike gruppene eksploderte i 1975. Det ble borgerkrig. Sju år senere invaderte Israel Libanon, og PLO ble kastet ut av landet. Arafat og hans folk dro til Tunisia.
Stemmer med føttene
Da den libanesiske borgerkrigen endelig var over, etter 15 år, ble alle de ulike militsene og væpnede gruppene oppløst. Alle - unntatt sjiamuslimske Hizbollah. De nektet å gi fra seg våpnene, og har i årene siden bygget seg opp til å bli stadig sterkere.
I takt med økende splittelse og uro, har mange av de mest ressurssterke dratt fra landet. De har stemt med føttene. En slik flukt får sin egen dynamikk. Når noen begynner å dra, vil flere følge etter. Slik at de rekker det før uroen sprer seg, boligprisene faller, og økonomien raser sammen.
Det har ikke vært utført noen nye nasjonale folketellinger basert på de ulike gruppene i Libanon etter 1932. Det er for betent, for følsomt. Det er likevel klart at befolkningssammensetningen i dag er annerledes enn den gangen. Andelen kristne har gått kraftig ned. Svært mange av dem har dratt fra Libanon gjennom årenes løp, ofte til USA eller Latin-Amerika.
Frykter ny, blodig krig
Selv om sjiamilitsen Hizbollah ikke sitter med det øverste politiske ansvaret i Libanon, er islamistorganisasjonen den mektigste aktøren i det libanesiske samfunnet, både politisk og militært.
Hizbollah er populær blant Libanons sjiamuslimer, men svært upopulær blant alle andre grupper. Mer enn 80 prosent av sjiamuslimene har tillit til Hizbollah, mens langt under 10 prosent blant kristne og sunnimuslimer sier det samme. Mange frykter at militsen, som er Irans forlengede arm i området, skal trekke landet inn i en ny, blodig krig.
Samtidig, etter snart ti måneder med krig i Gaza, har støtten til Hizbollah økt noe, også hos sunnimuslimer og kristne. De er, som de fleste av oss, opprørte og fortvilte over situasjonen i Gaza.
Dersom det som har skjedd de siste ukene utløser en ny og omfattende storkrig, vil det bli mange ganger verre enn det vi har sett i Gaza. Med enda større lidelser for de sivile.
Libaneserne vet hva det vil si når andre fører kriger og maktkamper på deres jord. Nå kan det skje igjen. Et folk utmattet av krig og kriser holder pusten. Mens de frykter det verste.
Les også: Nå kan det bli enda farligere
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert: 05.08.24 kl. 16:45