Solkraften bremser opp: – Ikke skjedd noen ting

Denne uken inviterte Høyre solbransjen til et møte på Stortinget for å høre hvor skoen trykker.

En rekke solkraftselskaper, organisasjoner, konsulenter og forskningsmiljøer møtte opp for å forklare hvorfor installasjonen av solkraft i Norge har bremset opp.

Stortinget har satt et mål om 8 terawattimer solkraftproduksjon i 2030. Ifølge NVE ligger det bare an til 1,7 TWh solkraft i 2030, slik det ser ut nå.

Aktiviteten i solbransjen var høy i årene etter 2022 på grunn av høye strømpriser, men har siden dempet seg mye. De siste årene har flere solaktører gått konkurs.

Bransjen er blant annet bekymret for strømstøtteordninger som griper inn i markedet og demper prisene for husholdningene, slik at færre ønsker å installere solceller.

– Fortvilet

– Vi er klare, men dessverre har det ikke skjedd noen ting. Og vi er veldig fortvilet, sa Morten Meier i selskapet Sun Net i et innlegg på Høyres seminar.

Han foreslo blant annet en ordning hvor staten garanterer private husholdninger fastpris på solkraft på kanskje 75 øre kilowattimen i en periode, for å få fart på markedet igjen.

Norge har så langt installert 873 megawatt solkraft, ifølge NVE.

Men det trengs om lag 10.000 megawatt for å nå Stortingets mål for 2030, ifølge forskningssenteret FME Solar.

Les også

Tror solkraft-målet brytes: – Med mindre markedssituasjonen endres radikalt

Til nå i 2026 er det bygget ut bare 14 megawatt solkraft i Norge, påpeker Meier.

– Det er ingenting, sier han.

Flere av aktørene på seminaret etterlyste konkrete tiltak for å nå 8 TWh-målet.

Flere mente at søknads- og klageprosessene er for omfattende. Mange mente at Norgespris har negative konsekvenser for solmarkedet for husholdninger.

Morten Meier

Daglig leder i Sun Net.

Les også

Fortsatt strid om Norgespris: – Favoriserer strøm

– Frustrert bransje

Privatmarkedet for solkraft har i realiteten kollapset, ifølge direktør for næringspolitikk Tore Strandskog i NHO Elektro.

– Det er en veldig frustrert bransje, med rette. Jeg føler at man famler etter lys i mørket, og håper at politikerne skal etablere en verktøykasse når det gjelder regelverk og støtteordninger, sier han.

Strandskog mener at viktige rammebetingelsene har blitt svekket, og sier at kollapsen i husholdningsmarkedet kan bli komplett i juli 2026.

Da utløper en overgangsordning til en ny nettleiemodell, noe han mener vil ramme solcellebransjen hardt.

Sammen med Norgespris vil dette være katastrofalt for investeringene i solceller i husholdninger, mener Strandskog.

– Det kommer til å forsvinne nesten helt, sier han.

Tore Strandskog

Direktør for næringspolitikk i NHO Elektro.

Les også

Var Norges største – nå er Solcellespesialisten konkurs

– Bekymret

– Jeg er bekymret for de tilbakemeldingene vi får fra bransjen, sier Aleksander Stokkebø (H) etter seminaret.

– Det har vært noen krevende år. Markedet vil alltid kunne svinge, men her har også regjeringen gjort grep på toppen som har forverret rammevilkårene, sier han.

Han sier at Høyre ønsker økt utbygging av kraft og nett for å sikre lave strømpriser og kraft til industri og utslippskutt. Han vil også ta vare på kompetansen på solkraft.

– Vi ønsker å lytte til bransjen, og vil jobbe videre med dette og komme tilbake med forslag til tiltak i Stortinget snart, sier Stokkebø.

Aleksander Stokkebø

Energipolitisk talsperson (H).

– Svekket alle incentivene

Bransjen trodde det skulle bli fart på solkraften da Stortinget satte sitt ambisiøse solkraftmål i 2023, forteller Strandskog.

– Og hva skjedde? Ingenting. Tvert imot, de svekket alle incentivene i stedet for å forsterke dem, sier han.

Han etterlyser en permanent overgangsordning for nettariffen. I tillegg ønsker han å endre innretningen på Norgespris, samt å gjøre det lettere å dele strøm med naboen.

– Kan trenge en ekstra dytt

Også Fornybar Norges leder Bård Vegar Solhjell etterlyser grep for å få fart på solkraften.

– Det er veldig paradoksalt. Solkraft overtar verden, bortsett fra Norge. Sol er også mye mindre konfliktfylt enn andre kraftformer. Likevel installeres det nesten ingenting, sier Solhjell.

– Både bakkemontert sol og sol på næringsbygg er ofte lønnsomt i Norge, men kan trenge en ekstra dytt, sier han.

Bård Vegar Solhjell

Administrerende direktør i Fornybar Norge.

Anbefaler produksjonsavgift

Bakkemonterte solkraftanlegg trenger tilgang på arealer i kommunene, påpeker Solhjell. Han anbefaler et tilsvarende grep som i vindkraften.

– Det kan bli lettere hvis man innfører en produksjonsavgift som selskapene betaler til kommunene og som de kan skrive av på selskapsskatten. En slik avgift finnes på vind, og har ført til økt interesse fra kommunene, sier han.

Når det gjelder næringsbygg mener han at Norge bør gjøre som EU og påby solceller.

– Og vi burde gi en investeringsstøtte til dette i auksjons form via Enova, slik Høyre foreslo i sitt alternative statsbudsjett. En beskjeden virkemiddelbruk med tydelige mål vil kunne gi en god del mer solkraft i Norge, sier Solhjell.