Slik oppleves ADHD for en 11 år gammel jente

Noen hevder ADHD er et moderne påfunn og at for mange får diagnosen. Andre mener diagnosen er reell, med store følger for de som har den. 

Professor og skoleforsker Marit Uthus er i alle fall sikker på én ting: 

– Vi må lytte til de elevene som kjenner ADHD-diagnosen både på kroppen og i hodet. Det er tross alt de som sitter med erfaringene. Når de får fortelle, kan vi andre bli klokere på hva de trenger for å kunne lære og ta del i skolen på lik linje med alle andre, sier hun.

Selvbestemt læring én dag i uka

Sammen med psykolog og forsker Audhild Løhre står Uthus bak en ny intervjustudie. 

I den spiller «Sofie» og «Benjamin» hovedrollene. Begge har den uoppmerksomme varianten av ADHD. 

Forskerne følger opp elevene og lærerne deres gjennom ett skoleår, der skolen deres har innført en ny modell for tilpasset opplæring (TIL). 

De to elevene forteller hvordan de opplever å få en helt ny frihet. Én dag i uka kan de ta frie valg for egen læring, og legge opp skolearbeidet slik de selv mener er best.

Studien er liten, men forskerne mener den bringer viktige og ekte erfaringer rett inn den store diskusjonen om ADHD og inkludering i den norske fellesskolen, mener Marit Uthus.

Ekstra krevende form for læring

Fordi «Sofie» og «Benjamin» har ADHD-diagnosen uoppmerksom type, kan autonom, eller selvbestemt, læring være krevende. 

Det setter i gang prosesser i hjernen som nettopp er utfordrende for de som har diagnosen. Som å motta og behandle indre og ytre stimuli, og opprettholde fokus og selvregulering.

– Selvbestemmelse i læring er å handle i takt med seg selv – eller egen vilje. Og når du mister oppmerksomheten i læringsarbeidet – «utenfor» egen vilje går det ikke opp. Det er nettopp her utfordringen med selvbestemmelse i læring ligger for disse elevene, sier Uthus.

– Et tveegget sverd

Skoleforskeren beskriver det de står i, som et tveegget sverd: For, som alle andre, liker både Sofie og Benjamin å bestemme selv. 

Til tross for utfordringene de har, blir de motivert av lærerens tillit og muligheten til å handle fritt i egen læring den ene dagen i uka når det er tilpasset opplæring.

Marit Uthus har forsket på inkludering i norsk skole i mange år. (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Tanker som havner på feil sted

Sofie beskriver det slik: 

«(…) Det er som om tankene mine vandrer rundt i hodet mitt og havner på feil sted. Da begynner de å rote rundt akkurat på det stedet der jeg egentlig skal konsentrere meg. (...) Når jeg har mistet konsentrasjonen, er jeg liksom i min egen verden».

Samtidig sier 11-åringen «Når jeg får bestemme selv, da blir jeg glad!» 

Hun liker å kunne bestemme hva som er best for henne, som at hun kan velge om hun vil gjøre de vanskeligste eller de letteste skoleoppgavene først. 

«Jeg vil velge selv hva jeg skal gjøre, og det er fint å kunne gjøre det», sier Sofie.

Mister konsentrasjon – finner motivasjon

Alt skjer i samspill med læreren, men elevene spiller hovedrollen. 

Utgangspunktet er at vi alle har et medfødt behov for selv å ta avgjørelser og påvirke det som skjer i livet vårt. 

Når vi opplever oppgaver som meningsfulle, og får handle i tråd med egne ønsker og interesser, øker både læringslyst og innsats.

– Så selv om Sofie opplever at konsentrasjonen forsvinner, så finner hun ny energi til å kunne tenke. Dermed overstyrer hun det hun mister. Hun erstatter det med motivasjon til å fullføre en oppgave selv om hun er sliten, og synes det er vanskelig og gørr kjedelig. Hun motiveres av den gode følelsen av å bli ferdig etterpå, forklarer professoren.

Utnytter kraften i selvbestemmelse

Professoren mener denne typen ekte erfaringer bringer viktig ny innsikt og utdypende mening til teorier innen skoleforskning. 

– Ser vi på selvbestemmelse som en kraft vi alle har og kan bruke til å gjøre læring morsommere, kan vi åpne nye muligheter for denne elevgruppa, sier forskeren.

Uthus kaller det en veldig nær studie av noen få menneskers erfaringer, som er verdt å utforske videre.

Barn med ADHD mistrives på skolen

NTNU-professoren har forsket på inkludering i skolen i mange år. 

I høst kom en ny studie fra OsloMet som viser at bare rundt halvparten av barn med ADHD trives på skolen. Særlig de som tilbringer mer enn halve skoledagen med undervisning utenfor fellesskapet i klassen sin, trives dårlig.

– Jeg mener dette henger sammen med at skolen er en stadig mer presset arena å vokse opp på. Lærernes tilrettelegging og støtte for selvbestemmelse er så viktig i alt dette. Forskningen tyder på at disse elevene ikke får tilretteleggingen de trenger, nemlig den som skjer i lærings-fellesskapet i klasserommet, sier Uthus.

ADHD betyr ikke læringsutfordringer

Hun understreker at dette er barn med samme evner og ressurser som alle andre. De kan få til hva som helst.

– ADHD er ingen læringsutfordring i utgangspunktet. Det er oppmerksomhetsutfordring. Å bli tatt ut, virker som en urimelig straff for manglende tilrettelegging i klasserommet, sier Uthus.

– Jeg er veldig opptatt av dette ikke nødvendigvis skyldes dårlige lærere, men betingelsene lærerne har i dagens skole, poengterer hun.

Debatten som sporet av

Uthus mener debatten rundt ADHD til tider sporer av, som at diagnosen enten er reell eller samfunnsskapt. 

Hun mener vi bryr oss for lite om erfaringene barn og unge selv har med å leve med diagnosen. Uansett, så handler det om hvordan vi rigger arenaene de skal inn på, mener hun.

– Barn og unge tilbringer store deler av sin våkne tid i skolen. Den er nøkkelen til å klare seg videre i livet, til arbeidsliv og deltakelse i samfunnet, og livskvalitet, sier Uthus.

– Da kommer vi ikke unna tilrettelegging. Det handler om å møte elevene bedre og lære dem å kjenne. La dem erfare at de er gode nok som de er og at de verdsettes for all sin forskjellighet.

Hjerner virker forskjellig

– Vi kan fortsette i det uendelige å diskutere om alt for mange får diagnosen, eller hva det eventuelt skyldes. Poenget er at den debatten fører ingen steder for dem som trenger hjelp, sier forskeren.

Hun mener at hvis vi heller setter søkelyset på erfaringene deres, blir det ikke så viktig om ADHD er en reell diagnose eller ikke.

– Det handler om ulikhet. Vi har alle hjerner som virker forskjellig. Vi er alle et eller annet sted i spennet mellom, sier Marit Uthus.

Referanse:

Marit Uthus og Audhild Løhre: Students with inattention and their experiences of autonomy in learning activities: an interview study with two students and their teachers. Sec. Educational Psychology, 2025. DOI 10.3389/fpsyg.2025.1624279