Slik jobber de fram nye produkter i matindustrien

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.

Prototyper er tidlige modeller eller prøver av et produkt, en prosess eller et konsept. Her er forskerne Antje Gonera (til venstre) og Laura Carraresi med en prototyp på emballasje. (Foto: Wenche Aale Hægermark)

Hvordan kan forskere, matbedrifter og forbrukere samarbeide for å bringe nye ideer til live? Svaret ligger i prototyper.

Prototyper er tidlige modeller eller prøver av et produkt, en prosess eller et konsept. Tenk på dem som førsteutkastet til et nytt matprodukt eller en ny teknologi. 

De kan være fysiske gjenstander, som en ny type snacks. Men de kan også være virtuelle modeller, som en digital versjon av en ny emballasjedesign.

– Prototyper fungerer som en håndgripelig måte å teste ideer, samle tilbakemeldinger og gjøre forbedringer før et produkt ferdigstilles. De kan også gjøre forskningsresultater mer konkrete, sier seniorforsker Laura Carraresi i Nofima.

Prototypenes rolle i matinnovasjon

Prototyper spiller en viktig rolle i forskning og innovasjon på mat. De fungerer som det forskerne kaller grenseobjekter. Det betyr at de hjelper ulike grupper å kommunisere og samarbeide mer effektivt. Det kan være forskere, produktutviklere og forbrukere.

Prototyper brukes ulikt i ulike stadier av matinnovasjon:

1. Idégenerering og utforskning

Prototyper kan være til hjelp med å frembringe kreativitet og flere ideer i starten av en innovasjonsprosess. De lar team visualisere konsepter og utforske forskjellige muligheter. 

For eksempel kan en prototype av en ny plantebasert burger hjelpe forskere med å forstå hvordan forskjellige ingredienser og prosesser påvirker smak og tekstur. 

Eller fiktive personer som representerer forskjellige målgrupper og inspirerer til nye ideer.

2. Konseptutvikling og testing

Når en idé tar form, bruker utviklerne prototyper til å teste om den lar seg gjennomføre. Denne fasen innebærer å raffinere konseptet basert på tilbakemeldinger fra ulike interessenter, inkludert forbrukere. 

Såkalt sensorisk testing hvor forbrukere smaker og evaluerer prototyper, er vanlig. Dette bidrar til å sikre at det endelige produktet møter forbrukernes forventninger.

Forskerne har blant annet gjennomført en test av design på emballasje for plantebaserte drikker. Bakgrunnen var å få forståelse for hvilke produktegenskaper forbrukerne var opptatt av. 

– Kartongene vektla ulike egenskaper, som bærekraft, norsk opprinnelse og helse. Forbrukerne foretrekker design som gjenspeiler sine egne verdier og interesser, sier Antje Gonera. Hun er leder av det strategiske programmet FoodForFuture.

Dette kan utviklerne bruke for å lage produkter til forskjellige forbrukergrupper. Det kan også brukes i kommunikasjonen til de ulike gruppene.

3. Markedstesting

Før et produkt lanseres på markedet, gjennomgår prototyper grundig testing. Det er for å sikre at de oppfyller alle spesifikasjoner og regulatoriske krav. 

Denne fasen inkluderer endelige justeringer basert på tilbakemeldinger fra forbrukerne og markedstester. For eksempel kan en prototype av en ny emballasje testes for holdbarhet og bærekraft.

Prototyper gir et felles språk

En av de største utfordringene og mulighetene i matinnovasjon handler om tverrfaglig samarbeid. 

Matfaglige eksperter, produktutviklere, forbrukerforskere og innovasjonsledere har ofte forskjellige perspektiver og arbeidsmåter.

Prototyper hjelper med å bygge bro over disse gapene. Det gir dem et felles språk og en håndgripelig måte å dele ideer på. Alle viktige deltakere bør involveres tidlig i prosessen med prototyper. Da blir ulike perspektiver vurdert og inkludert i utviklingen fra start. 

Når folk med forskjellig bakgrunn jobber sammen rundt en prototype, kan det føre til bedre forståelse mellom dem, skape tillit og oppmuntre til felles problemløsning.

For eksempel i et prosjekt for å utvikle en ny sunn snacks kan matfaglige forskere vektlegge næringsinnhold, mens forbrukerforskere ser på preferanser for smak. 

Begge gruppene kan samarbeide mer effektivt ved å bruke prototyper. Det kan sikre at det endelige produktet både er næringsrikt og tiltalende for forbrukerne.

Fordeler med å bruke prototyper

Bedre kommunikasjon: Prototyper gjør det lettere for ulike deltakere å forstå og diskutere komplekse ideer. Dette fører til bedre beslutninger og mer effektiv problemløsning.

Trinnvis forbedring: Å jobbe med prototyper gjør at produkter kontinuerlig forbedres basert på tilbakemeldinger. Dette hjelper med å identifisere og løse problemer tidlig. Det igjen reduserer risikoen for kostbare feil senere.

Involverer forbrukeren: Ved å involvere forbrukere i testfasen kan selskaper sikre at produktene deres møter markedets behov. Dette øker sjansene for suksess ved lansering.

Antje Gonera oppsummerer forskernes viktigste råd for bruk av prototyper i tverrfaglig samarbeid:

– Involver alle relevante deltakere fra start. Kommuniser tydelig og dokumenter hvert steg underveis. Identifiser og forstå behovene til både bruker og marked før du begynner. 

Hun sier en også bør test prototypene kontinuerlig og forbedre dem basert på tilbakemeldinger. Hun sier det også er viktig å legge til rette for tverrfaglige workshops. Det vil fremme forståelse og samarbeid.

– Og ikke minst: Se på testing med prototyper som en læringsprosess, ikke et sluttprodukt.

Referanse:

Laura Carraresi mfl.: Prototypes as catalysts for cross-disciplinary collaboration: Viewpoints from applied food research and innovation. Trends in Food Science & Technology, 2024. Doi.org/10.1016/j.tifs.2024.104504

Antje Gonera mfl.: Design-led innovation for more plant-based food: An interdisciplinary approach to more consumer-centric product development. International Journal of Food Design, 2023. Doi.org/10.1386/ijfd_00057_1