Slik holder foreldre klasse­forskjeller ved like, ifølge forskere

Forskere mener valg av privatskoler er en foreldrepraksis som bidrar til å opprettholde klasseforskjeller. (Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB)

Elever fra ressurssterke hjem begynner oftere på privatskole. Det er et av flere grep privilegerte foreldre tar for å hindre at barna deres gjør det dårlig på skolen, ifølge forskere.

Kan alle i Norge bli hva de vil?

Det er et spørsmål mange gjerne skulle svart ja på.

Vi liker rett og slett å tenke på at samfunnet vårt er preget av likhet, ifølge forskerne Jørn Ljunggren og Magne Flemmen.

Men det finnes store klasseforskjeller i Norge, og forskjellene har økt de siste årene.

Dette gjelder også utdanningssystemet vårt, skal vi tro en ny prisvinnende masteroppgave i sosiologi.

Bedre standpunktkarakterer på private skoler

I masteroppgaven sin skriver Oskar Grannæs Olsen om klasseforskjeller. Han har gått gjennom befolkningsregistre og hentet ut data om elever på videregående skoler i Oslo mellom 2018 og 2022.

Analysene hans viser at elever fra ressurssterke familier i Oslo som får dårlige karakterer på ungdomsskolen, ofte begynner på privatskoler.

På disse skolene får elevene nemlig bedre standpunktkarakterer enn elevene i offentlig skole, selv om de ikke gjør det bedre på eksamen, ifølge Olsen.

–  Lærerne er snillere i karaktersettingen, enten de gjør det bevisst eller ikke, sier sier Olsen, som nylig fikk Våg å Vite-prisen for masteroppgaven sin ved Universitetet i Oslo.

– Karakterer henger sammen med klassebakgrunn, så dette systemet vil bare forsterke klasseforskjellene, sier han.

Foreldre påvirker skolegangen

De som velger å gå på private skoler, har mammaer og pappaer som er toppledere eller aksjemeglere med høye lønninger, ifølge Olsen.

De som har foreldre som er professorer, arkitekter og kunstnere – som ikke nødvendigvis har mye økonomisk kapital, men mer kulturell kapital – gjør det også, men i noe mindre grad.

Mens elever med foreldre som er ufaglærte, som for eksempel renholdere og sjåfører av forskjellige slag, gjør det ikke.

Forskerne Magne Flemmen og Jørn Ljunggren mener valg av privatskoler er noe foreldre gjør som bidrar til å opprettholde klasseforskjeller.

Oskar Grannæs Olsen ble tildelt Våg å vite-pris for masteroppgaven sin om privatskoler og karakterer. (Foto: Amund Aasbrenn / UiO)

Penger betyr mye

Det er flere ting privilegerte foreldre gjør for å hindre at barna deres gjør det dårlig på skolen.

I tillegg til å sende barna på privatskoler, sørger foreldre for privatundervisning for å forbedre mulighetene til barna sine.

De kan også velge å flytte til attraktive skolekretser innad i Oslo, slik at barna får gå på de beste skolene, forteller Ljunggren. 

– Penger, arv, gaver og boligkjøp betyr også mye i enkelte miljøer, sier Ljunggren, som er forsker ved OsloMet.

Frykt for å rykke ned

Det å gjøre det dårlig på skolen, kan føre til at ungdommene ikke oppnår den samme suksessen i livet som foreldrene sine.

Derfor gjør privilegerte foreldre mye for å unngå at barna rykker ned i klassehierarkiet, ifølge forskerne.

Det er nemlig sånn at for at folk skal rykke opp, må noen først rykke ned.

– Det er ikke mer plass i toppen, sier Flemmen.

Jørn Ljunggren (til venstre) og Magne Flemmen er forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo. (Foto: Marte Dæhlen)

Gjelder også de mindre barna

Forskjellene i karakterer gjelder ikke bare de store barna, ifølge Flemmen.

– Det er også vedvarende forskjeller i hvilke karakterer barn får i grunnskolen, sier han.

Flemmen tror noe av det har med kulturen barn har med seg hjemmefra. 

– Barn av foreldre med lange utdannelser vokser oftere opp med mer kulturelle referanser hjemme, mer bøker og generelt mer nærhet til en viss form for kultur, sier han.

Dette gjør ikke bare skolen enklere for dem, men det gjør også at lærerne ser mer positivt på dem, ifølge Flemmen.

 – Det forklarer delvis hvorfor barn fra middelklassen får bedre karakterer enn barn fra arbeiderklassen, sier Flemmen.

•  Les også: 

Vanskelig å være lærere

Ljunggren viser til tendenser der privilegerte foreldre stiller høye krav til hvordan barna deres skal bli behandlet på skolen. 

– Lærere kan synes det er vanskelig å være lærere mye på grunn av dette, sier Ljunggren.

Tidligere i høst skrev VG om foreldre som blir for kravstore overfor skolen på vegne av egne barn.

Og NRK rapporterer om foreldre som ringer universitetet der barna deres går med bekymringer omkring barnas valg av studie, karakterer og boforhold.

Parallellskoler

Noen ganger kan valg av privatskole ha med andre ting enn karakterer å gjøre. For eksempel at foreldrene eller elevene selv ønsker å prøve et annet undervisningsopplegg eller at de vil gå på en skole med andre idealer enn den offentlige skolen. 

Dette har Olsen tatt høyde for.

Han har sett spesielt på det han kaller parallellskoler, altså privatskoler som likner de offentlige. De har samme undervisningsopplegg og samme tilnærming til læring.

Likevel får elevene bedre karakterer enn dem som går på offentlig skole. 

Olsen forteller at han selv kommer fra en familie som ikke har så mye utdanning, og han mener skole har en svært viktig samfunnsfunksjon.

– Det er viktig å avdekke de tingene som ikke fungerer som de skal, sier han om masteroppgaven sin.

Sjelden store klassereiser

Norge har vært et samfunn der folk er likere hverandre enn i mange andre land.

Det er for eksempel flere fra arbeiderklassen som har topposisjoner og som har gjort lange klassereiser. 

– Men sannsynligheten for at det skal skje, er liten, sier Jørn Ljunggren.

– At et barn av en renholder skal bli direktør i Equinor, skjer ikke særlig ofte.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på