Slik finner forskere ut hva som gjør mennesker syke, over hele verden

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Å kartlegge verdens helse er viktig for den som skal planlegge langsiktig. Men jobben er enorm. Her får et barn i Sokoto i Nigeria poliovaksine. (Foto: Karen Kasmauski / Science Photo Library / NTB)

For få år siden visste vi fint lite om hvordan det sto til med folks helse verden rundt. Forskere bruker 300.000 kilder for å skaffe oversikt.

Hvis vi skal legge langsiktige planer for et samfunn, trenger vi mange fakta. Vi må vite hvor lenge vi lever med god helse, hvor mange som lever med funksjonshemninger, hvor mange som skader seg, hva som gjør oss syke, hva vi dør vi av og ikke minst hvor mange det blir av oss.

Slik informasjon trenger vi for å planlegge hvor mange som vil trenge omsorg, hvor mange som kan arbeide og hvor mange barn som trenger skoler. 

Først da kan myndigheter rundt om i verden planlegge framtidas helse- og velferds- og utdanningssystemer.

Men dette krever enorme mengder data hentet fra hver avkrok av verden. Vi må også ha nøyaktige målemetoder som kan behandle ulike typer data. En umulig oppgave, skulle du tro.

Men så er det mulig likevel.

Omfattende kartlegging av den globale folkehelsen

Ekteparet Christopher J. L. Murray og Emmanuela Gakidou er NTNUs nye æresdoktorer. De har en stor del av æren for at et globalt overvåkningsorgan for helse og risikofaktorer er på plass.

Ekteparet Emmanuela Gakidou og Christopher J. L. Murray er NTNUs nye æresdoktorer. (Foto: Privat)

– Gakidou og Murray har spilt nøkkelroller i den mest omfattende kartleggingen av den globale folkehelsen som er gjort, sier professor Terje Andreas Eikemo ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU.

Over 30 års erfaring med helsedata

Kartleggingen av verdens helse begynte ikke for alvor før i 1991. Da oppdaget Verdensbanken at det rett og slett ikke fantes gode tall for hva folk døde av verden over. 

Banken og Verdens helseorganisasjon (WHO) startet jobben med å få tak i slike data.

Murray og Gakidou var med fra oppstarten av Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) ved University of Washington. Instituttet organiserer GBD-studien (Global Burden of Disease, Injuries, and Risk Factors Study).

– Formålet med denne studien er å gi verden oppdatert, relevant og vitenskapelig solide data rundt helse verden over, sånn at disse er gode nok til å ta avgjørelser om helsepolitikk og helsepraksis, sier Eikemo.

Mange store aktører brukte data fra GBD under covidutbruddet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Politikere og andre beslutningstakere fra mange land bruker nå dataene fra denne globale studien når de planlegger framtidas samfunn. Studien er verdens største i sitt slag.

– Murray er selve arkitekten bak GBD-studien. Gakidou leder utviklingen av organisasjonen og opptreningen av neste generasjons ledere innenfor fagfeltet som samler inn, organiserer og evaluerer helsedata, sier Eikemo.

Verdens største helsesamarbeid

Å skaffe så gode data krever så klart samarbeidspartnere verden over. Eikemo er en av dem. Han leder CHAIN, et forskningssenter ved NTNU som studerer hvordan vi kan redusere sosiale forskjeller i helse.

– GBD-studien har vokst kraftig siden starten. Den siste oppdateringen for 2021 tar utgangspunkt i mer enn 300.000 datakilder. HUNT-studien er én av kildene som studien benytter seg av, sier Krokstad.

Chris Murray deltok ved NTNUs forskningsfestival The Big Challenge i Trondheim i 2019. (Foto: Thor Nielsen / NTNU)

I dag omfatter GBD-studien over 13.000 forskere og beslutningstakere i over 160 land.

– GBD 2021 gir oversikt over 88 risikofaktorer, 371 ulike helseutfall inndelt etter kjønn og alder i 204 land og 811 nasjonale regioner, sier Eikemo.

Dataene ble for eksempel brukt som en pålitelig kilde i forbindelse med covidutbrudd av Det hvite hus, EU-kommisjonen, mange regjeringer i Latin-Amerika, Asia, Midtøsten og Europa. 

Den ble også brukt av regionale organisasjoner som WHO, Pan American Health Organization og Afrika Centres for Disease Control and Prevention.

Fordeler for NTNU

Helse er et tematisk satsningsområde for NTNU. Fra og med i år er nettopp helse gjennom hele livsløpet en stor del av satsningen. 

I den sammenhengen blir samarbeidet med instituttet IMHE og æresdoktorene ekstra viktig.

– Murray og Gakidou har levert svært viktige bidrag til oversikt over og forståelse for helsetilstanden rundt om i verden. De samler data fra ulike befolkningsundersøkelser, gjør dem sammenliknbare og fremskaffer gjennom dette helt ny kunnskap, sier Gunnar Bovim. Han var tidligere rektor ved NTNU og er nå styreleder i Forskningsrådet.

– Forskningssamarbeidet mellom CHAIN, HUNT og æresdoktorene har stort potensial, sier Bovim. 

– Gjennom CHAIN bidrar nå NTNU til å dra GBD-studien i en helt ny retning, hvor samfunnsvitenskapen får større plass, sier Eikemo.

De som lever under gode sosiale og økonomiske levekår, har i gjennomsnitt bedre helse. Dette henger blant annet sammen med lavere risikoatferd, bedre jobber og bedre tilgang til helsetjenester. 

Dette vet vi, sier Eikemo, men det har vist seg vanskelig å ta høyde for sosiale risikofaktorer i GBD. Inntil nå.

Det tette samarbeidet som NTNU har med GBD, fører nok til at lav utdanning blir den 89. risikofaktoren i neste runde av det som blir 2023-versjonen av studien.

– Dette kan få stor betydning for helse-, utdannings- og bistandspolitikk over hele verden. Men selv om dette samarbeidet gir store muligheter for NTNU, er det å gjøre Gakidou og Murray til æresdoktorer først og fremst en sjanse for oss til å anerkjenne arbeidet deres, mener Eikemo.