– Jeg ble kastet ut av landslaget, forteller Gerd von der Lippe.
Gerd von der Lippe (lener seg frem som nummer seks fra venstre) og resten av vinnerlaget i kvinneklassen i 1975. Tre år tidligere løp hun under navnet «Øyvind Foss». (Foto: Erik Thorberg / NTB)
I 1975 vant Tyrving som første kvinnelag i Holmenkollstafetten.
– Det var skikkelig gøy. Jeg følte at tilskuerne virkelig heiet oss frem, minnes Gerd von der Lippe (82) om seieren.
Men veien dit kostet henne idrettskarrieren.
Meldte seg på under navnet til presten
Første gang von der Lippe løp Holmenkollstafetten, var nemlig tre år tidligere.
Da fikk ikke kvinner lov til å være med.
Derfor hadde hun og Ingrid Ellingsen meldt seg på under falskt navn.
– Siden jeg var på landslaget og hadde et kjent navn, meldte jeg meg på som «Øyvind Foss», som var den lokale prestens navn, forteller von der Lippe.
Ingrid Ellingsen meldte seg på under I. Ellingsen.
Laget som de to kvinnene stilte for, var en gruppe studenter som leste, festet og trente sammen, forteller von der Lippe.
Gjengen var også politisk engasjert og opptatt av likestilling.

Skjøv unna en vakt
Men allerede før de to kvinnene fikk løpt, gikk det galt for studentlaget.
Politiet hadde fått beskjed om å gripe inn om noen løp med politiske budskap.
– Hans Sigurd Haga, som skulle løpe som nummer to opp Norabakken med «nei til EF» overalt, ble tatt av svartemarja, sier von der Lippe.
Uten stafettpinne løp laget videre med en blomsterkvast. Først oppover mot Holmenkollen og så nedover igjen mot Bislett stadion.
Da von der Lippe fikk blomstene i hånda, satte hun utfor til heiarop fra publikum.
– Jeg husker en vakt som prøvde å stoppe meg, men jeg skjøv han unna med armen, sier von der Lippe.
Ble kastet ut av landslaget
Denne dagen brøt von der Lippe tre regler: Hun hadde meldt seg på under falskt navn, løpt for et annet lag enn sin egen klubb – og hun var kvinne.
Ulydigheten fikk konsekvenser.
– Jeg ble kastet ut av landslaget, sier von der Lippe.
Matias Lavik er daglig leder i idrettsklubben Tjalve, som arrangerer Holmenkollstafetten.
Arrangementet var noe helt annet før, forteller han.
Da fylte rundt 10.000 betalende tilskuere tribunene på Bislett stadion. Og de eneste som løp, var mannlige friidrettsutøvere.
I dag er stafetten blitt en folkefest. I år er det ny rekord med 5.000 påmeldte lag og mer enn 70.000 løpere. Minst 30 prosent av dem er kvinner, anslår Lavik.

Tjalve feirer seieren i eliteklassen for menn under Holmenkollstafetten i 1969. (Foto: Svein Hammerstad / NTB)
– Veldig ugreit
Men før regelendringen i 1975 var mange i Tjalve skeptiske til å la kvinner delta i stafetten, forteller Lavik.
– Tjalve hadde ikke kvinnelige medlemmer på den tiden. Så det var nok et ønske om å beholde det slik det var, sier Lavik.
– Sett i dagens lys er det veldig ugreit, legger han til.
Lavik synes også det er forkastelig at von der Lippe skulle miste plassen sin på landslaget etter å ha løpt under falskt navn.
Kampen hennes om rettferdighet førte allikevel frem, påpeker han.
Og i 1975 vant hun og resten av laget til Tyrving altså den første kvinneklassen i historien.

Marianne Skorgan veksler med ankerkvinne for Tyrving, Bente Jacobsen, 11. mai 1975. (Foto: Erik Thorberg / NTB)
– Stygt å se på svette og slitne kvinner
Kvinner har møtt mye motstand i idretten gjennom tidene, forteller Matti Goksøyr. Han er pensjonert professor i idrettshistorie ved Idrettshøgskolen.
Goksøyr nevner to eksempler:
- Etter kvinnenes 800-meterfinale under OL i 1928, skrev flere aviser om hvor slitne kvinnene så ut. Det førte til at kvinner ikke fikk løpe 800-meter igjen før under OL i 1960.
- I 1952, da Norge skulle arrangere vinter-OL i Oslo, måtte arrangørene presses til å inkludere kvinnene i langrenn av den internasjonale olympiske komiteen.

Matti Goksøyr er professor emeritus ved Norges idrettshøgskole. (Foto: NIH)
Det var spesielt to argumenter som gikk igjen for å utestenge kvinner, ifølge idrettshistorikeren.
– Det var en blanding av estetisk motvilje og helsemessige argumenter. Altså at det var stygt å se på svette og slitne kvinner. Det var holdningen. Og så mente man at det kunne være farlig, sier Goksøyr.
Hard fysisk aktivitet kunne gå utover evnen til å få barn, mente noen av datidens medisinske ekspertise.
Kvinnekampen fant veien inn i idretten
På 1960-tallet begynte allikevel holdningene om kvinner i idretten å endre seg, forteller han.
Norge fikk blant annet flere gode langrennsløpere i kvinneklassen.
Og på 1970-tallet fant kvinnekampen veien inn i idretten.
Allikevel hang en del gamle holdninger fortsatt igjen, ifølge Goksøyr.
Nødvendige ildsjeler og aktivister
Motstanden von der Lippe opplevde, dyttet henne i en ny retning.
I årene etter at hun ble kastet av landslaget, jobbet hun for likestilling i både bredde- og toppidrett.
Sammen med flere andre ildsjeler startet hun den radikale bevegelsen Idrettsaksjonen.
En bevegelse som har betydd mye for idretten, ifølge Goksøyr.
– Du måtte ha noen aktivister og ildsjeler som gikk foran, sier den pensjonerte NIH-professoren.
I dag er Von der Lippe pensjonert professor i idrettsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Som 82-åring er hun i gang med å skrive en forskningsartikkel basert på intervjuer av kvinnelige fotballspillere i Iran.
Nå skal hun fyre av startskuddet
Og i år skal von der Lippe igjen ha en rolle under Holmenkollstafetten.
Hun skal fyre av startskuddet for kvinnenes eliteklasse.
I tillegg kler Tjalves løpere seg i rosa for å markere 50-årsjubileet for at kvinner fikk delta på «Vårens vakreste eventyr».
Kilder
D. M. Costa og S. R. Guthrie: Women and Sport: Interdisciplinary Perspectives, ISBN 0-87322-686-0, 1994.
Holmenkollstafettens nettsider.


Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.