Slik ble høyre­ekstremisme normalisert i sosiale medier i Sverige

En viktig faktor bak økningen av høyreekstreme holdninger og handlinger i Sverige, er hvordan retorikken og lederskapet i høyreradikale bevegelser har forandret seg, spesielt på internett og i sosiale medier, ifølge kronikkforatteren. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

KRONIKK: Oppsvinget av rasisme og hatkriminalitet ble drevet av satiriske og rasistiske memes på internett, som latterliggjorde minoriteter og beskyttet rasistiske individer.

Hvordan kunne Sverige – et land kjent for likestilling, antirasisme og ikke-vold – bli et land som skaper internasjonale overskrifter om høyreekstremisme og vold? 

Noe skjedde fra 2010. Hva? Det korte svaret er at sosiale medier spilte en avgjørende rolle i utviklingen.

Sverige har opplevd en oppblomstring av høyreekstreme bevegelser og ekstremistisk vold, faktisk ligger landet blant de høyeste i Europa i forhold til befolkningstallet. 

Mellom 2015 og 2016 økte anti-innvandringsbevegelser og hatkriminalitet, spesielt rettet mot asylmottak og flyktningeboliger. Vi så hærverk og brannstifting. Samtidig spredte rasistiske og anti-innvandringsideer seg på internett.

Satire, rasisme og nøytralt språk

Rundt denne tiden begynte kampanjer som «Bevara Sverige svenskt» og «Gör Sverige bra igen» å sirkulere i offentligheten, inspirert av ny-nazistiske og globale høyreekstreme bevegelser. 

Under ledelsen til Jimmie Åkesson rykket Sverigedemokratene frem som et av Sveriges største politiske partier. En viktig faktor i endringen, er hvordan retorikken og lederskapet i disse bevegelsene forandret seg, spesielt på internett og i sosiale medier.

Nøytralt språk som strategi

Da Åkesson tok over ledelsen i Sverigedemokratene i 2005, endret partiet sitt språk for å tilpasse seg mer allment aksepterte holdninger. Dette ble gjort ved å bruke nøytrale og verdinøytrale uttrykk som «globalisering» og «masseinnvandring», istedenfor eksplisitt rasistiske eller antisemittiske ord.

Influensere i sosiale medier begynte å bruke nøytralt språk strategisk, og det var lettere for folk flest å akseptere. Språkbruken var med på å spre høyreekstreme ideer til en bredere gruppe mennesker, uten at det tiltrakk videre oppmerksomhet hos de som ellers ville avvist eksplisitt rasisme.

Humor som verktøy

I tillegg til denne språklige strategien, ble humor et kraftig verktøy for å normalisere høyreekstreme ideer. Gjennom satiriske memer ble politisk korrekthet, eliter, liberale, og mennesker med ikke-hvit bakgrunn latterliggjort. Disse memene var lett forståelige, lett å dele og anonyme, noe som gjorde dem svært effektive for å spre ideer på internett.

 Memer inspirert av ekstreme nettmiljøer som 4chan og 8chan, samt hvit makt-bevegelser i USA og Tyskland, ble brukt av den svenske ny-nazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM).

Ved å bruke humor og satire flyttet DNM seg bort fra tradisjonell nasjonalsosialistisk retorikk og presenterte sine ideer på en underholdende og mer spiselig måte, gjennom bilder av frosker og aper. Den ironiske tonen gjorde høyreekstreme ideer mer akseptable for et bredere publikum.

 «Bare tuller» – når vitser retter seg mot minoriteter

Satiriske memer har en dobbel funksjon. Rasistiske vitser tøyer grensene for hva som er akseptabelt, og gir folk en mulighet til å uttrykke fordommer og voldelige fantasier som de ellers ville holdt tilbake.

Ved å latterliggjøre minoriteter kan memer også fungere som en form for «kontrollerende humor», der man opprettholder hierarkier og maktforhold. Dette kan få folk til å frykte å selv bli neste mål for latterliggjøringen. Dermed stilnes kritiske røster.

Memene skaper en «utgruppe» ved å normalisere fordommer mot de som blir latterliggjort. Humorformatet gjør politisk vold og eksklusjon mer spiselig for folk flest.

Beskyttelse innenfor gruppen

Humor og nøytralt språk skaper også en intern gruppe av alle som er med på spøken. Dermed beskyttes enkeltpersoner som fremmer høyreekstreme ideer. Når de konfronteres, kan de rettferdiggjøre sine ytringer som «bare en spøk» eller hevde at de «ikke mener det alvorlig». Dette skaper et skjold mot kritikk samtidig som det styrker samholdet innenfor gruppen.

På denne måten har de ekstreme ideene fra internett funnet veien inn i den offentlige samtalen og blitt mer normalisert.

Referanser:

• Åkerlund, M. (2020). The importance of influential users in (re) producing Swedish ­far-right discourse on Twitter. European Journal of Communication, 35(6), 613–628.
• Askanius, T. (2021). On Frogs, Monkeys, and Execution Memes: Exploring the Humor-­Hate Nexus at the Intersection of Neo-Nazi and Alt-Right ­Movements in Sweden. Television & New Media, 22(2), 147–165.
• Billig, M. (2001). Humour and hatred: The racist jokes of the Ku Klux Klan. Discourse & Society, 12(3), 267–289.
• Billig, M. (2005). Laughter and ridicule: Towards a social critique of humour. Laughter and Ridicule, 1–272.
• DeCook, J. R. (2018). Memes and symbolic violence: #proudboys and the use of memes for propaganda and the construction of collective identity. Learning, Media and Technology, 43(4), 485–504.