Slår alarm om grov ordbruk

3 hours ago 3

Tastatur og mobilskjerm fungerer for mange som et skjold å gjemme seg bak. Det gjør det lettere å fyre av stygge meldinger enn ansikt til ansikt, mener ekspertene.

Peder Angel, som tok livet sitt etter mobbing, skal ha fått inn mye på mobilskjermen sin:

«Jævla homo», «pedo», «idiotisk stygg», «heng deg – skyt deg, det velger du sjøl bare du forsvinner», «samfunnet vil ikke ha deg – du er uønska», «jeg skjønner ikke hvorfor du lever ennå», «gjør deg selv en tjeneste – heng deg, skyt deg», «jeg synes du er dritstygg», «heng deg eller spreng deg, det er ditt valg».

Eksemplene er kun de som er rettet mot ett ungt menneske. De er likevel langt fra enestående.

Mobbeombudet i Vestland observerer at mobbespråket er blitt mer grenseløst – langt nede i barneskolen.

– Vi ser en økning i saker der grov språkbruk er en del av problembildet, også på de laveste trinnene i barneskolen, sier Hildegunn Hodneland og Gøril Hillersøy, som begge er mobbeombud i Vestland.

Gøril Hillersøy

Mobbeombud

– Hvordan kan en ordbruk om at mottageren bør vurdere å gjøre det slutt, treffe den som blir utsatt for det?

– Det er ikke tvil om at mobbing er svært skadelig. All forskning viser dette. Mobbing kan føre til både fysiske og psykiske konsekvenser. Og en oppfordring om å ta sitt eget liv er uten tvil alvorlig, og kan være svært skadelig for en elev som opplever mobbing og utenforskap fra før, svarer Hodneland og Hillersøy.

Råd mot nettmobbing

Her er noen retningslinjer til deg som er barn, ungdom eller forelder:

Mobbing er ulovlig, også på nett.
Si fra til en voksen.
Ta vare på meldinger, bilder og andre ting som blir skrevet om deg, for å ha bevis.
På slettmeg.no finner du hjelp til hvordan du kan få slettet ting på nettet.
Ta mobbing på alvor, også nettmobbing og utestenging.
Foreldre bør bry seg og være gode rollemodeller.
Politiet kan etterforske saker, også om det er barn under 15 år involvert.
Ikke svar på mobbemeldinger – det kan føre til mer mobbing.
Få hjelp til hvordan du kan blokkere meldingene eller den som mobber.

Kilder: Redd Barna, Mobbeombud

Mobbeombudene minner om at når lærere opplever krenkende eller grov og truende ordbruk mot elever, så skal de aksjonere.

– Krenkende språkbruk er et eksempel på noe som en ansatt i skolen må gripe inn mot. Det er viktig for eleven som blir utsatt, men også for den som sier stygge ting- og for medelever som hører på. Å ikke gripe inn gir et signal om at det er greit og akseptert med verbal eller tekstlig krenking.

Hildegunn Hodneland

Mobbeombud

De registrerer at skolene i Vestland slett ikke alltid oppfyller aktivitetsplikten sin.

– Dessverre får mobbeombudet meldinger om brudd på denne plikten nesten hver eneste uke. Dette skjer ikke av vond vilje, trolig mer som følge av manglende kunnskap om forebygging og håndtering av mobbing, og kapasitet til å følge dette opp på skolen, sier de til VG.

Vasket språkbruken

På Sætre skole i Hurum, Asker kommune, satte rektor i gang med en egen språkvask-aksjon. Også hun fikk beskrivelser av stygg ordbruk langt ned i trinnene på barneskolen.

Flere av de andre skolene i kommunen bekreftet at språket til barn og unge er blitt grovere, ifølge lokalavisen Røyken og Hurums Avis.

«Hore», «pedo», «neger», «soper», «fitte» og «kuk» er blant ordene som brukes.

I Medietilsynets rapport om barn og unges medievaner og tilgang kommer det frem at flere barn enn tidligere får tak i mobil i ung alder.

Halvparten av niåringene bruker sosiale medier.

Stygge nettkommentarer

– Det er ikke ulogisk at disse tallene også reflekteres i de økende tallene på digital mobbing da forskning viser at tid brukt på skjerm og spesielt på sosiale aktiviteter er en risikofaktor både for å utøve, men også for å bli utsatt for digital mobbing, sier førsteamanuensis Ida Risanger Sjursø ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger.

Hun forsker spesielt på mobbing i sosiale medier.

Ida Risanger Sjursø

Mobbeforsker

Blant 13–18-åringene har to av fem (42 prosent) opplevd at noen har skrevet stygge kommentarer til dem på nettet i løpet av det siste året, ifølge Medietilsynets store Barn og medieundersøkelse 2024.

En tredel har opplevd følgende:

Å bli utestengt fra en gruppe.
At noen har lagt ut bilder eller videoer av dem mot deres vilje.
At noe de har delt, er blitt delt videre mot deres vilje og/eller å ha fått trusler.

23 prosent svarer at de er blitt mobbet på nettet i løpet av det siste året.

Én av tre sinte eller lei seg

Jo yngre tenåringene er, jo flere er det som har opplevd negative hendelser på nettet. Dette gjelder alle typer hendelser. Flere 13–14-åringer enn 17–18-åringer har opplevd disse hendelsene i løpet av det siste året, konstaterer Medietilsynet.

Tenåringene i Medietilsynets undersøkelse blir også spurt om hvordan de ble påvirket sist de fikk en stygg kommentar.

Over halvparten (56 prosent) svarer at de ikke brydde seg. 21 prosent svarer at de ble lei seg – og 16 prosent at de ble sinte.

På et oppfølgingsspørsmål om de foretar seg noe, lar de fleste være å gjøre noe mer.

De fleste gjorde ikke noe som helst (34 prosent). 17 prosent svarer at de blokket personen som sendte meldingen.

Tips oss

Journalist

Journalist i VG. Jobbar mykje med oppvekst. Skriv også om politikk og historiar frå folk sitt kvardagsliv. Har tidlegare vore journalist og leiar i fleire lokalaviser.

Journalist

Journalist i VG, og jobber spesielt med nyhetsfeature og historiefortelling. Dekker de fleste temaer, men har skrevet mye om skole, oppvekst, psykisk helse, samfunn, portrettintervjuer og sterke skjebnehistorier. Har du noe interessant å fortelle om? Ta gjerne kontakt på therese@vg.no.