Skyter ned Høyres skatteargument: – Merkelig

Høyre vil finansiere opprustning med skattekutt. Det er det ingen faglig grunn til å tro at vil fungere, mener økonomer.

SKATTEKUTT FOR SIKKERHET: Tina Bru og Ine Eriksen Søreide i Høyre mener skattelette vil føre med seg økte skatteinntekter for å dekke inn høyere utgifter til forsvar og sikkerhet. Foto: Nora Rydne

Høyre har gjort kutt i formuesskatt til valgkampsak.

På listen deres over argumenter sto allerede forutsigbarhet og gode rammevilkår for næringslivet. Nå føyer de, i likhet med Frp og Venstre, også til at en utfasing av formuesskatt på såkalt «arbeidende kapital» – i denne sammenhengen skatt på aksjer, næringseiendom og driftsmidler – må til for å finansiere økte utgifter til forsvar.

– Det vil gi større skatteinntekter på sikt, hvis vi nå gjør de grepene jeg mener er helt avgjørende for å løfte norsk konkurransekraft. For å sørge for at Norge blir raskere, sterkere og bedre i fremtiden, må næringslivet få rammer som de kan vokse under, sier Høyre-nestleder Tina Bru.

Hun har fått med seg stortingskollega og tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til Akershus festning for å snakke om sammenhengen mellom Høyres skatte- og sikkerhetspolitikk.

– Det er en diskusjon som pågår i hele Europa nå om hvordan man skal bedre konkurransekraften, blant annet for å finansiere europeisk opprustning. Tanken her er todelt. For det første vil det å bake kaka større gjøre at du får større skatteinntekter på sikt, og det er det som kommer til å finansiere både forsvar og velferd. For det andre er det særlig viktig i en tid der det er mye uro ute, at regjeringen sørger for at det ikke blir politisk risiko her hjemme med et høyt skattenivå og uforutsigbarhet om hvilke skatter som kommer, sier Eriksen Søreide.

Økonom 1: – Merkelig

Finner Høyre støtte i faglitteraturen for påstanden om at skattekutt vil føre til økte skatteinntekter?

– Nei, jeg ser ingen faglige holdepunkter for en slik påstand, sier professor Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Møen leder Institutt for foretaksøkonomi ved universitetet. Han satt også i skatteutvalget som leverte sin rapport i 2022.

Han forteller at skatteutvalget ikke fant noe grunnlag for å anta at kutt i formuesskatten ville føre til økt proveny.

– Tanken må være en variant av Reagan og Thatchers «tricle down», hvor skatteletter finansierer seg selv. Den økonomiske litteraturen gir ingen støtte til dette, og det er et merkelig utspill. I en tid hvor man trenger å styrke de offentlige budsjettene, bør man utnytte alle skattegrunnlag, også formue i form av arbeidende kapital. Snarere enn å fjerne formuesskatten bør man diskutere reformer, sier Møen.

Han påpeker at skatteutvalget blant annet foreslo å sette ned formuesskatten, i kombinasjon med å gjeninnføre arveavgift.

– Vi så en rekke muligheter for forbedringer, men at behovet for økte forsvarsinvesteringer utgjør en ny begrunnelse for kutt i formuesskatten, det har jeg vanskelig for å være med på.

Økonom 2: – Vanskelig å vite

Førsteamanuensis Ragnhild Schreiner ved økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo er heller ikke så sikker.

– Da må vi ha empiriske studier. Vi har teorier som sier at effektivitetstapet kanskje er større for formuesskatt enn arveavgift og selskapsskatt, men vi vet ikke, sier Schreiner.

Et kutt i formuesskatten vil på kort sikt føre til mindre skatteinntekter, ifølge økonomen.

– Men hva som vil skje på lang sikt er vanskelig å vite. Formuesskatten er en vridende skatt, som de fleste andre skatter, så et kutt vil kunne øke aktiviteten i økonomien. Kanskje vil også flere formuende mennesker ønske å bo og bli i landet, og på sikt kan det gi økt proveny. Spørsmålet er om denne effekten er stor nok til å veie opp for provenytapet.

– Det kan hende. Jeg vil ikke si at det er riktig at skattekutt vil gi økte skatteinntekter, men det er heller ikke åpenbart feil på sikt. Spørsmålet blir hvilke andre grep man vil gjøre med for eksempel selskapsskatten, sier Schreiner.

– Et at våre tydeligste løfter

Høyre har ikke konkludert med hvilke skattevekslinger de vil gjøre. Men partiet har tidligere signalisert at det kan være aktuelt å sette opp selskapsskatten noe for å dekke inn deler av provenytapet på formuesskattekutt.

Formuesskatten på «arbeidende kapital» vil ikke forsvinne over natten. I Høyres siste alternative statsbudsjett gikk de inn for halv formuesskatt – et kutt på rundt 9 milliarder kroner.

– Det sier noe om tempo og muligheten for å få det til, sier Bru.

Hun påpeker at farten på kuttene vil måtte vurderes opp mot den økonomiske situasjonen år for år.

– Men dette er et av våre tydeligste løfter. Vi mener det er en skadelig skatt for næringslivet, og det er det motsatte av det vi trenger, sier Bru.

– Jeg tror at bare signalet om skattelettelse og mer forutsigbarhet for næringslivet er med på å trygge næringslivet for både investeringer, ansettelser og det å få opp produksjonskapasitet i forsvarsindustrien og i andre sektorer. Dette vil bidra til at det vil komme skatteinntekter inn i kassa ganske raskt, selv om skattene går ned, sier Eriksen Søreide.

– Forutsigbarhet, lavere skattenivå, stå fjellstøtt bak EØS-avtalen og jobbe med hvordan vi kan forenkle oss så vi kan jobbe raskere og bedre blir avgjørende fremover, sier Bru.