Mener norske bedriftseiere skattes i hjel: – Ekstremt skadelig

Formuesskatten gjør det mindre attraktivt å starte og drive virksomhet i Norge, og gir utenlandske beilere en betydelig fordel, mener NHH-professor.

Karin S. Thorburn er finansprofessor ved NHH, og Adjunct Full Professor of Finance ved The Wharton School, University of Pennsylvania i USA. Foto: Halvor Grostad, NHHS

– Vi vet jo at Sovjetunionen ikke fungerte. Hvor langt skal man gå?, spør Karin Thorburn.

Finansprofessoren har akkurat snakket seg varm om hvordan formuesskatt tømmer norske virksomheter for investeringsevne og nyskapning, og stagger enhver gründerspire.

Samtidig gis det en betydelig fordel til utenlandske eiere og potensielle kjøpere, som ikke omfattes av samme skatteregime.

Thorburn er bekymret.

– Vi straffer norske eiere, og gjør det uattraktivt å være eier, sier hun.

– Fryktelig få

Formuesskatten er høyaktuell foran årets stortingsvalg i september.

Arbeiderpartiet ser skatten som en viktig finansiering for velferdsstaten og for omfordeling, mens partier som Fremskrittspartiet og KrF går inn for å fjerne den, og Høyre og Venstre vil ha den bort for såkalt «arbeidende kapitalarbeidende kapitalArbeidende kapital er i utgangspunktet all kapital som bidrar til verdiskaping og sysselsetting. Dette kan være aksjer i et selskap, næringseiendom som brukes til produksjon eller kontorer, maskiner og utstyr. Begrepet er omdiskutert da alle kapitalplasseringer på en eller annen måte sies å bidra til verdiskapning og arbeidsplasser.».

Formuesskatten har også blitt løftet frem av flere velstående norske investorer og bedriftseiere som har valgt å flytte til Sveits (som også har formuesskatt), mens den norske utbytteskattenden norske utbytteskattenUtbytteskatt beskatter aksjeutbytte og gevinst utover skjermingsfradraget for private aksjonærer gjennom aksjonærmodellen. Skattesatsen for utbytte og gevinst fra aksjer for personlige aksjonærer er 37,84 % i 2025. på nær 40 prosent rammer langt hardere.

På den andre siden har Oda-gründer Karl Munthe-Kaas vært tydelig på at formuesskatten ikke har vært et stort problem «på noe tidspunkt», og frykter heller høyere selskapsskatt og skatt på opsjoner.

– Generelt er det fryktelig, fryktelig få gründere som blir truffet av dette, sa han til E24 denne uken.

Utfordringen er imidlertid at formuen til norske bedriftseiere ofte består av anlegg og maskiner, mener Thorburn. Og kapitalen som tas fra virksomhetene for å betale formuesskatten beskattes først som utbytte, som øker det påkrevde uttaket.

– Det største problemet med formuesskatten er at den må beskattes uansett hvordan det går med selskapet. Eierne må finne penger et sted, sier Thorburn.

– Omfordeler mest

NHH-professoren påpeker at skatt i realiteten er felles investeringer i et velfungerende samfunn.

Samtidig har alle skatter to sider; de skal hjelpe å finansiere samfunnet, samtidig som de skal skape en omfordeling som ikke vrir adferden, eller endrer den i så liten grad som mulig.

– Da må man veie de to effektene mot hverandre. Som økonomer har vi ingen god teori som sier noe om optimal fordeling. Det er politikerne som krever mer av dette, sier Thorburn.

Hun legger til at de skandinaviske landene har mye omfordeling.

Inntektslikheten før hensynet til skatter og subsidier er på 0,46 (den såkalte Ginikoeffisienten, der 1 betyr at én har alt og 0 betyr at alle har like mye).

– Etter omfordeling har Norge 0,26, en av de aller laveste koeffisientene i verden, og er ett av landene i verden som omfordeler mest og har mest inntektslikhet etter skatter og omfordelinger, sier professoren.

– Svært skadelig

Hun legger til at formuesskatten omfordeler lite når man ser på statsbudsjettet.

Skatten bidrar med rundt 30 milliarder kroner til statskassen, eller omkring 1,5 prosent av budsjettet på rundt 2.200 milliarder kroner.

– Det betyr at omfordelingseffekten den har er veldig liten. Men dette med hvordan den ødelegger insentivene tror jeg er svært skadelig, sier Thorburn.

– Driver ut norsk eierskap

Thorburn peker også på at når formuesskatten også må betales når selskapet ikke tjener penger, så øker det risikoen med å være gründer. Det vil si at insentivene til å ta risiko og være gründer reduseres.

I tillegg svekker formuesskatten norske virksomheters konkurransekraft i oppkjøpssituasjoner, fordi utenlandske eiere kan betale mer for de har en annen skatteposisjon, mener professoren.

– Dagens formuesskatt driver ut norsk eierskap, og det tror jeg er ekstremt skadelig. Vi vet jo at på sikt så foretrekker investorer å investere i nærheten av der de bor, sier Thorburn.

Solgt ut

Nylig ble oppdrettsselskapet Grieg Seafoods virksomheter i Canada og i Finnmark solgt til konkurrenten Cermaq, som eies av det japanske industrikonglomeratet Mitsubishi.

Strategi-direktør Runar Sivertsen i Gustav Witzøe-dominerte Salmar gikk langt i å antyde at de hadde et oppkjøp i tankene.

– Deler av Griegs oppdrettsaktivitet i Norge var av strategisk interesse for oss, og naturlig nok var det en sak vi vurderte, uten at jeg ønsker å kommentere dette nærmere, sier Sivertsen til E24.

Witzøe har tidligere selv uttalt seg sterkt kritisk til formuesskatten, som han mener utarmer norske arbeidplasser og er en skatt for å bo i Norge.

Sivertsen er også bekymret.

– Stadig flere gründere, eiere og entreprenører flytter fra Norge til utlandet, og bit for bit smuldrer det norske, private eierskapet opp. Det mener jeg vi alle taper på, både eiere, oss arbeidsfolk og våre lokalsamfunn, og gjør Norge fattigere, sier han.

Må ha gründervirksomhet

Thorburn legger til at norske virksomheter blir i Norge etter at de er solgt, mens nye virksomheter blir etablert utenfor.

I tillegg mister Norge eiere som kan benytte overskudd og utbytte til å investere i nye virksomheter i nærmiljøet, ifølge hennne.

– Det utarmer næringslivet over tid. Skal man bli en rik og fremgangsrik nasjon så må man ha gründervirksomhet i Norge, sier Thorburn.

Hun legger til at Sverige tidlig på 2000-tallet ble bevisst på dette, da flere gründere og investorer flyttet ut på grunn av skatteregimet samtidig som statsgjelden vokste. De snudde om.

– Sverige har ikke dårligere omfordelingskoeffisient, men de skaper formuen gjennom arbeid og gründervirksomhet, sier Thorburn.

– Uattraktivt å gå på jobb

Thorburn mener Oljefondet har blitt en sovepute for nasjonen.

– Man kan sikkert spise av Oljefondet i noen generasjoner, men den norske syken er at vi tror at vi er så rike at vi driver med omfordeling, og ikke med arbeid og skapervirksomhet, sier hun.

Finansdepartementets årsmeldinger viser at mesteparten av vår nasjonale formue ligger i humankapitalen—ikke i oljerikdommen, ifølge professoren.

– Nasjonalformuen tilater et skattesystem som gjør det uattraktivt å gå på jobb, og særs uattraktivt å være gründer. Disse klyngene av skapermiljøer gir også erfaring og mentoring, det er ikke bare kapitalen, og Norge rangerer dårlig på alle gründerindeksene, sier Thorburn.

Hun mener det er ingen fremtid i at vi alle skal bli statlige ansatte.

– Alle skriker at vi må ha mer omfordeling, men hva mener de er optimalt? Hvor går grensen? Det er helt umettelig, sier Thorburn.

Hun etterlyser politikere som tar ansvar og ønsker å ta vare på landet.

– Vi må vokse kaken større, ikke bare endre fordelingen av kakestykkene. Det er bedre at alle får det bedre, enn at alle skal få det likt, sier NHH-professoren.