17 hours ago
1
Dokument nr. 15:1615 (2025-2026)
Innlevert: 15.02.2026
Sendt: 16.02.2026
Besvart: 23.02.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen
Spørsmål
Mirell Høyer-Berntsen (SV): Mener Statsråden at dagens systemer for å avdekke grooming, press og utnyttelse av barn, unge og kvinner fra internasjonale overgrepsnettverk er tilstrekkelige, sett i lys av de nye opplysningene som er kommet frem i Epstein-saken, og vil statsråden ta initiativ til en uavhengig gjennomgang av norske myndigheters beredskap og hvordan myndighetene forebygger og håndterer slik grenseoverskridende risiko?
Begrunnelse
Internasjonale overgrepsnettverk utgjør en av de mest alvorlige truslene mot barn, unge og kvinner i dag. De opererer på tvers av landegrenser, bruker digitale plattformer til grooming og manipulasjon, og utnytter svakheter i nasjonale systemer for varsling, kontroll og forebygging. De siste årene har flere internasjonale saker vist hvor profesjonelle og ressurssterke slike miljøer kan være. Epstein-saken, som fortsatt avdekker nye opplysninger, illustrerer hvordan overgrepsnettverk kan ha omfattende kontaktflater og evne til å operere i skjulte strukturer som utfordrer myndighetenes evne til å avdekke risiko.
Selv om saken i hovedsak er forankret i amerikansk jurisdiksjon, har den aktualisert et bredere spørsmål: om norske myndigheter har gode nok mekanismer for å identifisere og håndtere kontaktflater mot internasjonale aktører som er knyttet til alvorlige overgrepssaker. Når slike saker rulles opp internasjonalt, er det naturlig å vurdere om Norge har et system som raskt fanger opp risiko, sikrer effektiv informasjonsdeling og beskytter sårbare grupper før skade skjer.
Barn og unge er særlig utsatt for digital grooming og manipulasjon. Kvinner er i økende grad mål for press, trusler og utnyttelse fra aktører som opererer anonymt eller fra utlandet. Dette stiller høye krav til politiets kapasitet, kompetanse og samarbeid med internasjonale partnere. Det stiller også krav til at norske myndigheter har et helhetlig system som ikke bare reagerer når overgrep har skjedd, men som aktivt forebygger og avdekker risiko tidlig.
Flere fagmiljøer har uttrykt bekymring for at dagens systemer ikke fullt ut fanger opp grenseoverskridende trusler. Når nye opplysninger om internasjonale overgrepsnettverk kommer frem, er det derfor legitimt å stille spørsmål ved om Norge har tilstrekkelig robuste mekanismer for å beskytte barn, unge og kvinner mot utnyttelse fra aktører som opererer utenfor norsk jurisdiksjon.
En uavhengig gjennomgang vil kunne avdekke eventuelle svakheter i varslingsrutiner, informasjonsflyt, etterretningssamarbeid og forebyggende arbeid. Den vil også kunne bidra til økt åpenhet og styrket tillit til at norske myndigheter tar trusselen fra internasjonale overgrepsnettverk på største alvor.
Svar
Astri Aas-Hansen: Regjeringen ser svært alvorlig på seksuelle overgrep, grooming og utnyttelse av barn og unge, og prioriterer denne innsatsen høyt. De siste årene er det iverksatt en rekke tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep og menneskehandel. Det inkluderer opptrappingsplanen mot vold og overgrep for perioden 2024–2028, stortingsmeldingen Trygg oppvekst i et digitalt samfunn fra 2025 og den nasjonale strategien mot menneskehandel som ble lansert i fjor.
Representanten etterspør en uavhengig gjennomgang av norske myndigheters beredskap til å bekjempe overgrepsnettverk. Jeg mener ikke det er riktig tidspunkt for en slik gjennomgang nå, ettersom det allerede er igangsatt en rekke prosesser både nasjonalt og internasjonalt som samlet vil styrke myndighetenes evne på kort og lang sikt til å forebygge, avdekke og straffeforfølge disse aktørene. Regjeringen vil blant annet vurdere å øke strafferammen for fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som seksualiserer barn (§ 311), samt hvordan straffelovens bestemmelse om grooming (§ 306) kan utvides til også å omfatte digitale seksuelle overgrep.
Det er også iverksatt flere kompetansehevende tiltak som vil støtte og styrke politidistriktenes håndtering av disse sakene. Jeg vil også legge til at Kripos og Økokrim spiller sentrale roller i dette arbeidet. Kripos prioriterer avdekking av internettrelaterte overgrep mot barn, og benytter blant annet teknologiske løsninger som bidrar til mer effektiv identifisering av overgripere og ofre, mens Økokrim kan avdekke bestillingsovergrep ved å følge pengestrømmer og analysere rapporter om mistenkelige forhold fra rapporteringspliktige virksomheter etter hvitvaskingsloven.
Forebygging og bekjempelse av denne typen kriminalitet forutsetter tett internasjonalt samarbeid. Norge har ratifisert Europarådets konvensjoner om datakriminalitet (Budapestkonvensjonen) og om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og misbruk (Lanzarotekonvensjonen). Norge har også deltatt i FN-forhandlingene om en global konvensjon mot cyberkriminalitet, som blant annet regulerer digitale overgrep. Formålet er å sikre kriminalisering i land som mangler relevant lovgivning, og styrke det operative samarbeidet mellom politimyndigheter.
Digitale overgrep er videre høyt prioritert i EU, blant annet gjennom Europols arbeid. EU forhandler nå om en ny forordning om forebygging og bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn på nett (CSAM-forordningen). Regjeringen støtter forordningens målsettinger og hovedlinjer, og ser frem til et styrket europeisk rammeverk på dette området. Departementet vil komme tilbake til spørsmålet om EØS-innlemmelse og implementering i norsk rett når forordningen er vedtatt i EU.
Avslutningsvis vil jeg også nevne regjeringens strategi mot menneskehandel som ble lagt frem sommeren 2025. Menneskehandel er en alvorlig form for kriminalitet som innebærer kynisk utnyttelse av mennesker, og som strider mot grunnleggende menneskerettigheter og samfunnsinteresser. Kriminaliteten foregår i det skjulte, hvor de kriminelle jobber effektivt og bruker ulike kontrollmetoder. Strategien inneholder forsterkede tiltak og skal bidra til å forebygge og bekjempe menneskehandel samt bistå ofre.
Når det gjelder øvrige innsats på disse områdene vil jeg vise til mine svar på spørsmål til skriftlige besvarelser av 10. januar (15:1110) og 2. februar 2026 (15:1400)
English (US)