Skriftlig spørsmål fra Mirell Høyer-Berntsen (SV) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 01.06.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Den 16. Mars ble den norske menneskerettighetsforsvareren bak “Aegean Boat Report” pågrepet av politiet på bakgrunn av en europeisk arrestordre, utstedt av Hellas. Bakgrunnen var at han i Hellas er tiltalt for å ha medvirket til menneskerettssmugling. Flere menneskerettighetsorganisasjoner, herunder Amnesty, advarte både før og etter pågripelsen, mot å utlevere han til Hellas, med henvisning til risiko for politisk motivert rettsforfølgelse og manglende garanti for en rettferdig rettergang.

Nå har Hålogaland lagmannsrett slått endelig fast at denne menneskerettighetsforsvareren ikke kan utleveres til Hellas, på bakgrunn av at det kan stride mot EMK.

Saken har aktualisert spørsmålet om hvorvidt norsk utleveringspraksis er i tråd med menneskerettighetene og rettsikkerheten. Det er avgjørende at man ikke risikerer at mennesker som risikerer politisk forfølgelse, menneskerettighetsbrudd, eller andre alvorlige krenkelser ikke utleveres som følge av systemsvikt i norsk utleveringspraksis, og at hensynet til rettsikkerheten og menneskerettighetene ikke blir tilstrekkelig ivaretatt.

Astri Aas-Hansen: Som jeg pekte på i mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 2035, er en effektiv utleveringsordning et viktig virkemiddel for å kunne bekjempe grenseoverskridende kriminalitet. Den nordisk-europeiske arrestordren er sentral i denne sammenheng og er i dag det mest effektive verktøyet vi har mellom EU-landene og Norge for å oppnå dette. At Norge er en del av dette rammeverket er svært viktig for at vi skal kunne styrke innsatsen mot organisert kriminalitet.
Arrestordresystemet bygger på gjensidig tillit til andre staters strafferettslige dommer og vurderinger av skjellig grunn til mistanke om straffbare forhold. Dette har sammenheng med Norges strafferettslige samarbeid med EU ellers, og at EU-statenes rettssystemer står Norge nært.

Samtidig forutsetter arrestordreloven at visse grunnleggende vilkår er oppfylt før plikten til å overlevere den etterlyste inntrer. Dette er vilkår som ivaretar rettssikkerheten til den enkelte. Blant annet kreves det som hovedregel at forholdet som ligger til grunn for arrestordren er straffbart i Norge. Arrestordreloven § 2 slår også fast at overlevering ikke kan besluttes i strid med Norges folkerettslige forpliktelser, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Dette er en sikkerhetsventil, og det ligger til domstolene å vurdere om vilkårene er oppfylt. Dersom domstolen kommer til at vilkårene for overlevering ikke er til stede, må påtalemyndigheten avslå arrestordren.

Rettsikkerheten i disse sakene er godt ivaretatt, bl.a. gjennom domstolsbehandlingen. Jeg kan derfor ikke se at det er grunnlag for et slikt initiativ som stortingsrepresentanten etterspør. Regelverk og praksis mht. utlevering og arrestordre er imidlertid under kontinuerlig vurdering og i stadig utvikling. På bakgrunn av dette har regjeringen nylig fremmet to proposisjoner til Stortinget hvor det er foreslått endringer i utleveringsloven.