Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 01.06.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

TV 2 sine avsløringer i april 2024 viste at russiske borgere, med bånd til det russiske maktregimet, eide eiendom på strategisk viktige steder i nord. Finland innførte i 2020 et krav om at personer og selskaper fra land utenfor EU og EØS måtte søke om tillatelse fra forsvarsdepartementet for å få kjøpe eiendom. En rekke russiske borgere fikk avslag av hensyn til Finlands sikkerhet.

I forbindelse med TV2s avsløringer sa tidligere justisminister Mehl at regjeringen vil se på det finske systemet, som kan innebære forhåndsgodkjenning av visse eiendommer eller for personer med visse nasjonaliteter. I følge TV2 sier justis- og beredskapsdepartementet at regjeringen fremdeles vurderer hvordan en ny ordning skal se ut.

Det har i mellomtid vært flere bekymringsfulle saker hvor personer med mulig tilknytning til fremmede makter og eiendommer i nærheten av forsvarssensitive lokasjoner i Norge.

Astri Aas-Hansen: Det er viktig å sikre gode verktøy for å ivareta vår nasjonale sikkerhet i den urolige sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i. Disse verktøyene må treffe en riktig balanse mellom nødvendig sikkerhetskontroll og rettssikkerhet i et åpent, demokratisk samfunn.
Jeg viser til mitt svar i stortingets spørsmål nr. 2426. Sikkerhetsloven § 7-6 ble endret for å sikre og øke kontrollen med verdier av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. Endringen trådte i kraft i 1. juli 2023. I bestemmelsen defineres eiendommer av sikkerhetsmessig betydning som eiendommer som ut fra sin beliggenhet kan legge til rette for sikkerhetstruende virksomhet mot et skjermingsverdig objekt eller infrastruktur. Virksomheter som omfattes av sikkerhetsloven skal gjennomføre risikovurderinger av sine skjermingsverdige objekter og infrastruktur, og varsle sikkerhetsmyndigheten eller tilsynsmyndigheten dersom egne sikkerhetstiltak ikke er tilstrekkelig for å redusere den identifiserte risikoen. Samtidig med tilføyelsen av sikkerhetsloven § 7-6 ble lovens virkeområde utvidet, slik at virksomheter som direkte understøtter våre nasjonale sikkerhetsinteresser kan omfattes av sikkerhetslovens krav. Departementet jobber med ytterligere virkemidler som skal beskytte eiendommer som er av betydning for våre nasjonale sikkerhetsinteresser på kort sikt.

Kartverket leverte en konseptvalgsutredning (KVU) til Kommunal- og distriktsdepartementet om registrering av eierskap til fast eiendom den 19. juni 2025. Formålet med utredningen var å se på alternative konsepter som kunne håndtere samfunnets behov for tilgang til riktige og oppdaterte opplysninger blant annet av hensyn til både kriminalitetsbekjempelse og nasjonal sikkerhet. I utredningen ble det foreslått ulike konsepter, der alle muliggjør innføring av «ervervskontroll». Regjeringen har igangsatt forprosjekt og vil i den forbindelse vurdere nærmere hvordan en ervervskontrollordning kan utformes for å bli et mest mulig effektivt verktøy.