Skriftlig spørsmål fra Marian Hussein (SV) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 26.02.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

11 hours ago 1


Dokument nr. 15:1653 (2025-2026)

Innlevert: 18.02.2026
Sendt: 19.02.2026
Besvart: 26.02.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Marian Hussein (SV)

Spørsmål

Marian Hussein (SV): Ifølge VG tjenestegjorde 35 nordmenn i IDF i mars 2025 når Israels krig mot Gaza pågikk.
Hva vil justisministeren gjøre for å forsikre seg om at nordmenn som eventuelt har bidratt til krigsforbrytelser i Gaza blir straffeforfulgt?

Begrunnelse

I mars 2025, mens krigen herjet for fult i Gaza, tjenestegjorde 35 nordmenn i IDF, viser lister som den israelske organisasjonen Hatzlacha begjærte innsyn i. Minst 70 000 palestinere ble drept i krigen og våren 2025 strupet Israel humanitær tilgang. Som VG understreker i artikkelen 18. februar så har ICC utstedt arrestordre på Israels statsminister og tidligere forsvarsminister med anklage om krigsforbrytelser, FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for Palestina konkluderte i september med at Israel har begått folkemord i Gaza, og ICJ har funnet grunn til å åpne sak mot Israel for å fastslå om landet har brutt FNs folkemordkonvensjon.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Norsk straffelov kapittel 16 om folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse gjelder for alle norske statsborgere eller personer med fast bopel i Norge, uavhengig av hvor handlingen er begått

I Norge er det Kripos som har det nasjonale ansvaret for etterforsking av krigsforbrytelser og folkemord. Kripos har ansvaret for å etterforske norske og utenlandske statsborgere bosatt i Norge som er mistenkte for å ha gjort slike lovbrudd i utlandet. Det følger av straffeprosessloven § 224 første ledd, at etterforsking kan igangsettes når det er rimelig grunn til å undersøke om det er begått en straffbar handling. Den konkrete vurderingen som i slike tilfeller må foretas tilhører påtalemyndigheten og ikke politiske myndigheter. Det er et viktig prinsipp for rettsstaten at påtalemyndigheten i Norge er uavhengig av politiske myndigheter i den enkelte straffesak. Ingen kan instruere påtalemyndigheten i enkeltsaker. Dette er lovfestet i straffeprosessloven § 55.
Kripos har lagt ut et informasjonsskriv på sine nettsider der de anmoder om informasjon fra personer som «som selv er ofre for eller har vært øyenvitner til konkrete hendelser». Skrivet er både på norsk, engelsk og arabisk.

Jeg forutsetter at Kripos og norsk påtalemyndighet følger opp informasjon og iverksetter undersøkelser dersom de finner at de straffeprosessuelle vilkårene for dette er til stede.

Read Entire Article