Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 26.02.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Astri Aas-Hansen: Jeg forstår spørsmålet slik at det knytter seg til at Norsk tolkeforening for tiden oppfordrer sine medlemmer til å takke nei til oppdrag i domstolene under en viss varighet, for å markere misnøye med reduksjonen i tolkesalæret som ble vedtatt av Stortinget i statsbudsjettet for 2026.

Tolker spiller en viktig rolle i rettssystemet og justissektoren er avhengig av tilgang på kvalifiserte tolker. Den informasjonen jeg har fått fra Domstoladministrasjonen i forbindelse med den pågående aksjonen indikerer at tilgangen på tolk i noe grad er påvirket av denne, men bildet er variert. Noen domstoler rapporterer om få eller ingen konsekvenser, mens andre opplever visse utfordringer med å skaffe tolk. Blant de domstolene som har rapportert om utfordringer, er administrativt merarbeid for å skaffe tolk, utsettelser og omberamminger av saker, at enkelte saker gjennomføres med tolk med noe lavere kvalifikasjoner enn hva domstolene normalt ville fått og at rettsmøter gjennomføres på engelsk blant de nevnte konsekvensene.

Domstoladministrasjonen har publisert en veileder på domstolenes intranett til bruk når domstolene ikke lykkes å skaffe tolk etter de vanlige tolkebestillingsrutinene. I veilederen foreslås følgende tiltak i prioritert rekkefølge: søke etter tolk i hele landet som kan tolke ved fjerntolking, bestille fra alle tolkebyråene, vurdere å gjennomføre rettsmøtet på engelsk hvis alle de møtende finner det akseptabelt/forsvarlig, bestille fjerntolk fra Sverige med tilstrekkelig kvalifikasjon hvis alle de møtende finner det akseptabelt/forsvarlig.
Jeg vil avslutningsvis gjøre oppmerksom på at det nedsatte Salærutvalget i sitt mandat har fått i oppdrag å utrede godtgjøringen og andre rammebetingelser for blant andre tolker i offentlige oppdrag. Jeg ser frem til å motta utredningen.