2 weeks ago
15
Dokument nr. 15:2239 (2025-2026)
Innlevert: 29.03.2026
Sendt: 07.04.2026
Besvart: 13.04.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen
Spørsmål
Liv Gustavsen (FrP): Mener statsråden det er akseptabelt at innsatte i norske fengsler i praksis får begrenset sin ytringsfrihet gjennom inngrep i kunstnerisk virksomhet slik som å lage musikk i forskjellige sjangre, og vil regjeringen sikre at kriminalomsorgen ikke driver vilkårlig sensur av innsattes ytringer under dekke av sikkerhetshensyn?
Begrunnelse
Ytringsfriheten er en av de mest grunnleggende verdiene i et fritt samfunn, og noe Norge med rette er stolt av å forsvare, både nasjonalt og internasjonalt. Det fremstår derfor som et paradoks dersom staten samtidig bidrar til å begrense denne friheten for egne borgere som soner straff.
Innsatte mister sin frihet, men ikke sine grunnleggende rettigheter. Ytringsfriheten gjelder også bak murene, innenfor nødvendige og forholdsmessige rammer. Likevel er det eksempler på at innsatte opplever inngrep i kunstnerisk virksomhet, som produksjon av musikk og annet kreativt arbeid, uten at begrunnelsene fremstår som tilstrekkelig klare, konsistente eller etterprøvbare.
Når slike inngrep skjer, og begrunnes med diffuse henvisninger til «sikkerhet», reiser det spørsmål om kriminalomsorgen i praksis utøver en form for sensur. Dette utfordrer både rettssikkerheten og tilliten til systemet.
Samtidig vet vi at kultur, arbeid og meningsfull aktivitet er avgjørende for rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. Å begrense innsattes mulighet til å uttrykke seg kunstnerisk kan dermed virke mot sin hensikt og bidra til økt utenforskap.
Dersom Norge skal være troverdig i sitt forsvar av ytringsfriheten, må dette også gjelde for dem som soner straff. Det er derfor behov for en tydelig avklaring av hvor grensene går, og hvordan regjeringen vil sikre at innsattes ytringsfrihet ikke uthules i praksis.
Svar
Astri Aas-Hansen: Jeg er ikke kjent med enkelttilfeller der innsatte opplever inngrep i sin kunstneriske virksomhet under soning i norske fengsler, og det vises heller ikke til konkrete tilfeller i begrunnelsen for spørsmålet. Svaret mitt må derfor nødvendigvis bli helt generelt.
Jeg mener det ikke er akseptabelt at innsatte i norske fengsler får begrenset sin ytringsfrihet gjennom inngrep i kunstnerisk virksomhet, gitt at inngrepet er ulovlig. Denne distinksjonen er viktig, fordi innsatte i norske fengsler må tåle en rekke lovlige inngrep i sin ytringsfrihet. Dette er ukontroversielt. Vilkårlig sensur av innsattes ytringer vil imidlertid ikke være lovlig, og vil derfor heller ikke være akseptabelt.
Ved straffegjennomføring mister innsatte sin bevegelsesfrihet, men hovedregelen er at innsatte har sine øvrige grunnleggende rettigheter i behold. Det vil si at de innsatte i fengsel i utgangspunktet har de samme krav på ytringsfrihet som borgere ellers. Ytringsfriheten er imidlertid ikke absolutt, og innsatte må også tåle de samme begrensninger i ytringsfriheten som borgere ellers.
Til en viss grad må innsatte også tåle flere begrensninger i ytringsfriheten enn resten av samfunnet. Dette er en nødvendig følge av at de soner en straff i fengsel. Eksempelvis vil innsatte måtte tåle begrensninger i adgangen til kontakt med omverdenen, blant annet ved å miste tilgang til mobiltelefoner. Slike begrensninger er lovlige, og er et resultat av at ytringsfrihet må balanseres mot andre tungtveiende samfunnshensyn, særlig hensynet til sikkerheten i fengslene. Innsattes sikkerhet er på ulike måter beskyttet gjennom deres grunnleggende rettigheter. Hensynet til de innsattes kunstneriske ytringsfrihet og hensynet til sikkerhetsmessig forsvarlig straffegjennomføring, vil kunne være motstridende. I slike tilfeller må Kriminalomsorgen balansere hensynene mot hverandre.
Kriminalomsorgen har samtidig en positiv plikt til å legge forholdene til rette for at de innsatte skal få tilbud om deltagelse i aktiviteter på fritiden, herunder mulighet for fysisk aktivitet og kulturell virksomhet. Å sikre innsatte mulighet til deltagelse i aktiviteter under soning er et av flere viktige tiltak for å fremme rehabilitering, motivere til en konstruktiv fritid og sikre at de innsatte har en meningsfull hverdag. Muligheten til å formidle ytringer i form av kunst, herunder musikk og sang, er også beskyttet av ytringsfriheten.
Flere av fengselsenhetene har spesialrom til ulike formål som for eksempel musikkstudio eller rom til ulike kunst- og håndverksaktiviteter. Tilbudene arrangeres av kriminalomsorgen, frivillige organisasjoner, skoler og andre, og kan være noe ulike på grunn av fengselets størrelse, bygningsmessige forhold, sammensettingen av innsatte, kompetansen i kriminalomsorgen, samarbeidet med eksterne osv. I tillegg har kriminalomsorgen hatt ulike kunstprosjekter, herunder musikkvideoinnspilling i Romerike fengsel avdeling Ullersmo, låtskrivingskurs i Bergen fengsel, kunstakademi i Agder fengsel avdeling Froland med tilhørende utstilling på Kunstnernes hus i Oslo, deltakelse i internasjonale kunstkonkurranser, Ålesund fengsels samarbeid med byens litteraturfestival og Tromsø fengsels ivaretakelse av samisk håndverkstradisjon gjennom aktivitetstilbudet «Flerbruksrommet».
Ytringsfriheten gir frihet fra inngrep, men innebærer ingen positiv rett til, eller krav på, å ha tilgang til bestemte midler eller bruke bestemte kanaler ut til det offentlige rom. Selv om kriminalomsorgen skal tilrettelegge for at innsatte kan delta i kulturell virksomhet, gir ikke ytringsfriheten innsatte krav på spesifikk tilgang til eksempelvis musikkstudio, kunstakademi mm. Begrensninger i slik tilgang av hensyn til sikkerhet i fengselet eller lokale forhold, som tilgjengelighet og samarbeid med tredjeparter, utgjør ikke ulovlige inngrep i innsattes ytringsfrihet.
English (US)