Skriftlig spørsmål fra Julie E. Stuestøl (MDG) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 16.04.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Straffelovrådet pekte i NOU 2022:21 på strukturelle svakheter i straffelovens regulering av seksuallovbrudd mot barn, særlig for seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år.

Straffeloven § 302 regulerer i praksis både frivillig seksuell omgang og seksuell utnyttelse fra voksne. Straffelovrådet påpekte at det at denne bestemmelsen favner både forhold mellom ungdommer og klart utnyttende voksen–barn‑situasjoner, bidrar til et straffenivå som i utilstrekkelig grad reflekterer de alvorligste tilfellene. Spriket mellom handlingens alvor og faktisk idømt straff skyldes ikke først og fremst domstolenes praksis, men lovgivningens struktur og manglende differensiering.

I Prop. 132 L (2024–2025) fulgte regjeringen opp deler av NOU 2022:21, men spørsmålene knyttet til straffenivå og struktur i § 302 ble ikke behandlet. Samtidig viser nyere dommer at grove overtredelser av § 302, også med betydelig alders- og maktforskjell, gir straffer langt under den øvre strafferammen på 6 år.

Astri Aas-Hansen: Den 1. juli 2025 trådte en rekke endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd i kraft. Endringene fulgte opp flere av Straffelovrådets anbefalinger i NOU 2022: 21. Under lovarbeidet vurderte departementet behovet for endringer av strafferammene og straffenivået for flere seksuallovbrudd. I den forbindelse vurderte departementet også straffenivået for seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år etter straffeloven § 302, se Prop. 132 L (2024–2025) punkt 6.6.4.4 side 76. I proposisjonen beskrives Straffelovrådets anbefaling slik:

«Når det gjelder retningslinjene i lovforarbeidene om straffutmålingen ved seksuell omgang med barn under seksuell lavalder, mener rådet at det er vanskelig å forsvare den store forskjellen mellom normalstraffenivået for voldtekt til samleie av barn under 14 år og normalstraffenivået for tilsvarende handlinger mot barn mellom 14 og 16 år, se NOU 2022: 21 punkt 34.4 side 242. For å illustrere ubalansen i straffutmålingen viser rådet til Rt. 2013 side 1211, hvor en ordfører som hadde gjennomført et betydelig antall samleier med et barn under 16 år, fikk utmålt en ubetinget fengselsstraff på 2 år og 3 måneder. Dette tilsvarer litt over halvparten av normalstraffenivået for et enkeltstående samleie med en fornærmet på 13 år og 11 måneder.»

I NOU 2022: 21 punkt 34.4 side 242 fremgår det at rådet anbefaler at lovgiver gir uttrykk for at domstolene bør ha frihet til å fastsette den straff i den enkelte sak som de til enhver tid finner riktig ut fra tilgjengelige og relevante straffutmålingsmomenter. For en nærmere begrunnelse viser rådet til drøftelsene i punkt 28.6, hvor rådet mer generelt gir uttrykk for at de tidligere lovforarbeidenes retningslinjer for straffutmåling i voldtektssaker, i praksis førte til en betydelig innsnevring av rommet for å differensiere straffutmålingen med utgangspunkt i ulike omstendigheter i den enkelte saken. Rådet viser videre til at normalstraffenivåene som var angitt, på samme måte som minstestraffer, var knyttet til subsumsjoner, og ikke til mer detaljerte typetilfeller.

I Prop. 132 L (2024–2025) gikk departementet inn for å gå bort fra normalstraffer for voldtekt angitt i forarbeidene, og at domstolene bør gis anledning til å benytte straffeskalaen i større grad enn tidligere, i begge retninger, se proposisjonen punkt 6.6.4.1 side 73. Også for overtredelser av straffeloven § 302 uttalte departementet at det generelle straffenivået i hovedsak bør videreføres, men at domstolene bør gis større rom for individuelle vurderinger i straffutmålingen enn etter de tidligere føringene om normalstraffenivåer i forarbeidene, se punkt 6.6.4.4 side 76. I proposisjonen samme sted uttalte departementet videre at normalstraffenivået for samleie med barn mellom 14 og 16 år kan lede til urimelige resultater i enkeltsaker, holdt opp mot det høyere normalstraffenivået for samleie med barn under 14 år. Departementet sluttet seg også til en uttalelse fra tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal i artikkelen «Ubalanse i straffenivå ved seksuallovbrudd», Lov og Rett 2021/9 side 519–520, hvor han med utgangspunkt i ovennevnte Rt. 2013 side 1211, kritiserer denne ubalansen i straffenivået. Departementet la til grunn at barnets alder fortsatt bør være et sentralt moment ved straffutmålingen, men at domstolene bør ha frihet til å legge noe mindre vekt på om fornærmede akkurat er over eller under 14 år. Det ble vist til at det å ha seksuell omgang med et barn som nettopp har fylt 14 år, vil kunne være like klanderverdig og skadelig som å ha seksuell omgang med et barn som snart fyller 14 år.

Jeg mener regjeringen i Prop. 132 L (2024–2025) har fulgt opp Straffelovrådets anbefalinger knyttet til straffenivået for overtredelser av straffeloven § 302. Domstolene er gitt et større rom for individuelle vurderinger i straffutmålingen, og kan fastsette en høyere straff dersom de konkrete forholdene i saken tilsier det. Departementets uttalelser i proposisjonen er også fulgt opp av Høyesterett. I to avgjørelser har Høyesterett lagt til grunn at det generelle straffenivået etter straffeloven § 302 er videreført, men at domstolene er gitt et større rom for individuelle vurderinger, og at det etter 1. juli 2025 kan være aktuelt å øke straffen noe dersom konkrete forhold tilsier det, se HR-2025-1727-A avsnitt 29 og HR-2026-713-S avsnitt 31 og 33. I den førstnevnte dommen viser førstvoterende for eksempel til at dersom tiltalte hadde vært betydelig eldre, og forholdet hadde vært begått etter at de aktuelle lovendringene som var foreslått i Prop. 132 L (2024–2025), trådte i kraft, kunne det vært grunn til å vurdere en strengere straff, se avsnitt 41.

I tillegg til de nye føringene om straffenivå i Prop. 132 L (2024–2025), viser jeg til at domstolene kan idømme en strengere straff dersom den seksuelle omgangen også rammes av andre bestemmelser, for eksempel straffeloven § 295 første ledd bokstav c om seksuell utnyttelse av barn i en særlig sårbar situasjon. Dersom overtredelsen av straffeloven § 302 bedømmes som grov, øker strafferammen til fengsel inntil 15 år etter straffeloven § 303. Der den seksuelle omgangen innebærer voldtekt etter straffeloven § 291, anvendes denne bestemmelsen sammen med straffeloven § 302. I så fall vil overtredelsen av § 291 «være styrende for straffutmålingen, og betydningen av om fornærmede er rett over eller rett under 14 år, vil få mindre betydning», se HR-2026-713-S avsnitt 34. Er det ytt eller avtalt vederlag for den seksuelle omgangen, kan bestemmelsen også anvendes sammen med straffeloven § 309 om kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige. I tilfeller der lovbryteren har begått flere straffbare forhold, øker strafferammen vesentlig etter de generelle reglene i straffeloven § 79 bokstav a.