1 week ago
20
Dokument nr. 15:1519 (2025-2026)
Innlevert: 08.02.2026
Sendt: 09.02.2026
Besvart: 16.02.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen
Spørsmål
Julie E. Stuestøl (MDG): Er statsråden enig i at direktivet er viktig for demokratiet gjennom å beskytte retten til å delta i offentlig debatt uten å risikere å bli ruinert av et misbrukt søksmål, og er regjeringen villig til å raskt åpne prosessen, invitere til innspill og ta en tydelig beslutning om gjennomføring av direktivet?
Begrunnelse
EUs nye anti-SLAPP-direktiv fra 2024 er et banebrytende lovverk for å beskytte ytringsfriheten. Direktivet skal hindre misbrukte søksmål – såkalte SLAPPs (Strategic Lawsuits Against Public Participation) – der ressurssterke aktører bruker domstolene til å tie kritikere. Journalister, forskere, aktivister og organisasjoner får gjennom dette et rettslig vern som gjør det enklere å avvise grunnløse søksmål tidlig, kreve sikkerhet for sakskostnader og holde saksøker økonomisk ansvarlig for misbruk. Innen mai 2026 må EU-landene gjøre disse reglene til en del av sin nasjonale lovgivning.
For miljøbevegelsen er dette avgjørende. I USA har Greenpeace blitt idømt milliardbeløp etter søksmål fra oljeselskaper som hevdet at fredelige aksjoner skadet deres virksomhet. Direktivet er utformet nettopp for å hindre slike eksempler i Europa. Spørsmålet er hva Norge vil gjøre. Direktivet faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, men regjeringen kan likevel velge å innlemme det i norsk rett.
Da Greenpeace ba Utenriksdepartementet om en avklaring, startet en fem måneder lang runddans mellom flere departementer uten et klart svar.
Denne sendrektigheten er ikke bare et forvaltningsproblem, men et demokratisk problem. EØS-avtalen gir i utgangspunktet et betydelig underskudd på demokratisk medvirkning, ettersom norske myndigheter ikke har plass ved bordet når EUs regler vedtas. Når regjeringen i tillegg lukker dørene for nasjonal behandling av rettsakters EØS-relevans, forsterkes underskuddet. Berørte aktører i samfunnet – enten det er næringsliv, medier eller sivilsamfunn – holdes utenfor. Prosessen er lukket, uforutsigbar og preget av stillhet.
I brev til Greenpeace den 14. januar i år, har Kultur- og likestillingsdepartmentet meddelt at departementet i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet på embetsnivå at rettsakten ikke kan tas inn i EØS-avtalen. Regjeringen ser ikke ut til å ha skrevet noe EØS-notat.
Anti-SLAPP-direktivet handler ikke om tekniske standarder eller miljøkrav, men om noe langt mer grunnleggende: rettslig beskyttelse mot at sterke kapitalkrefter misbruker domstolene for å kneble ytringsfriheten.
Svar
Astri Aas-Hansen: Retten til å delta i offentlig debatt er en grunnlovsfestet rettighet og en bærebjelke i det norske samfunnet. EUs anti-SLAPP-direktiv fra 2024 har som formål å beskytte personer som deltar i offentlig debatt mot å bli utsatt for åpenbart grunnløse eller misbrukende rettsprosesser. Direktivet er vedtatt med hjemmel i Traktat om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 81, som gjelder judisielt samarbeid i sivile saker med grenseoverskridende betydning. Dette faller utenfor virkeområdet til EØS-avtalen. Dette er bakgrunnen for at det ikke har vært noen nærmere nasjonal prosess for vurdering av EØS-relevans – i likhet med en lang rekke andre EU-rettsakter som klart faller utenfor EØS-avtalen. Slik har det vært helt siden 1994 da EØS-avtalen trådte i kraft.
Det internasjonale arbeidet mot strategiske søksmål mot offentlig deltakelse berører likevel Norge. Den 5. april 2024 vedtok Ministerkomiteen i Europarådet anbefaling CM/Rec(2024)2 om å motvirke bruken av strategiske søksmål mot offentlig deltakelse. Her anbefales medlemsstatene å styrke eksisterende lovgivningsmessige og politiske rammeverk for å motvirke slike søksmål, særlig når det gjelder strukturelle og prosessuelle garantier, rettsmidler, åpenhet, støtte til mål og ofre, samt utvikling av utdannings-, opplærings- og bevisstgjøringsprogrammer.
Det norske regelverket har allerede gode og fleksible ordninger for å motvirke grunnløse søksmål. Jeg er ikke kjent med at det norske rettssystemet misbrukes på denne måten, eller at retten til å delta i offentlig debatt trues her i landet. Den 13. april 2016 vedtok Ministerkomiteen i Europarådet anbefaling CM/Rec(2016)4 om journalistsikkerhet. Som et ledd i oppfølgingen av anbefalingen lanserte Europarådet en kampanje for journalistsikkerhet (Journalists Matter) i oktober 2023, der Norge deltar. Vårt nasjonale knutepunkt er en representant fra presseorganisasjonene som rapporterer jevnlig på status. I den siste rapporteringen slås det fast at SLAPPs mot journalister så langt ikke har vært et problem i Norge.
Jeg kan også nevne at regjeringens ytringsfrihetsstrategi (Ytringsberedskap – Nasjonal strategi for eit ope og opplyst offentleg ordskifte) fra september i fjor peker på at ulike grupper og roller kan være særlig utsatt i offentligheten. Eksempler som trekkes fram i strategien, er journalister, folkevalgte og kunstnere. Regjeringen slår fast at den vil «fremje eit inkluderande ytringsrom, mellom anna ved å prioritere utsette grupper og posisjonar i den førebyggjande innsatsen». Som ledd i dette har Kultur- og likestillingsdepartementet etablert et samarbeid med presseorganisasjonene i form av jevnlige dialogmøter for å følge med på utviklingen og bidra til trygge rammer for alle journalister i Norge.
English (US)