Skriftlig spørsmål fra Joel Ystebø (KrF) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 04.05.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Spørsmål

Joel Ystebø (KrF): Hva vil justisministeren gjøre for å sikre at politiet griper inn mot og følger opp trusler og hatefulle ytringer i det offentlige rom, og mener statsråden at håndteringen av hendelsen utenfor Stortinget var i tråd med gjeldende lovverk og praksis?

Begrunnelse

Under en markering utenfor Stortinget søndag ble det fra demonstranter i nærområdet ropt slagord som «Global intifada», «Død over IDF» og «Ingen sionister i våre gater». I etterkant har det også blitt delt videoklipp hvor det fremkommer utsagn som «Ingen vil beskytte dere, jævla iranere».
Slike ytringer fremstår som trusler, hatefulle ytringer og oppfordringer til vold, fremsatt i det offentlige rom og i umiddelbar nærhet til nasjonalforsamlingen. Selv om ytringsfriheten står sterkt i Norge, setter lovverket grenser for ytringer som innebærer trusler, hets eller voldsglorifisering.
Hendelsen reiser spørsmål om politiets håndtering av situasjonen, herunder vurderingene som ble gjort på stedet og terskelen for inngripen. Den berører også bredere problemstillinger knyttet til hvordan hatytringer og trusler i det offentlige rom følges opp, samt hensynet til trygghet og tillit til rettsstaten.

Svar

Astri Aas-Hansen: Politiets oppgave ved politiske markeringer eller demonstrasjoner er å beskytte ytringsfriheten og legge til rette for at alle som ønsker det får ytre seg, og samtidig ivareta ro, orden og sikkerhet.
Politiloven § 11 har bestemmelser om politiets oppgaver, vilkårene for å nedlegge forbud og hjemler for inngripen mv. i forbindelse med arrangementer på offentlig sted, herunder demonstrasjoner. Grunnloven § 100 fjerde ledd fastsetter et forbud mot forhåndssensur. Dette innebærer at politiet ikke på forhånd kan forby en markering etter politiloven § 11 tredje ledd fordi det er grunn til å tro at det vil bli fremsatt ulovlige eller straffbare ytringer, eller fordi budskapet på annen måte vil være fornærmende, nedsettende, sårende eller smakløst. Videre er bestemmelsen i politiloven § 11 tredje ledd tolket slik at politiet normalt heller ikke skal stanse en påbegynt markering som følge av budskapet som fremsettes, men i stedet skal håndtere eventuelle straffbare ytringer gjennom etterfølgende straffeforfølgelse.
Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet og verdi, men den er ikke absolutt. Diskriminerende eller hatefulle ytringer kan rammes av straffeloven § 185, trusler om straffbar atferd kan rammes av § 263 og oppfordringer til straffbare handlinger som fremsettes offentlig rammes av § 283. Generelt oppfordres det til å anmelde ytringer som oppleves truende, hatefulle eller som oppfordrer til vold.
Flere stortingsmeldinger og handlingsplaner har løftet hatkriminalitet som et viktig område, og politiets innsats er styrket. Politiets årsrapport om hatkriminalitet 2025 ble nylig publisert, og viser blant annet en svak nedgang i anmeldt hatkriminalitet i 2025. Totalt ble 1123 anmeldelser registrert og etterforsket som hatkriminalitet, og 44 prosent av sakene ble oppklart, som er på samme nivå som i 2024. Nesten 4 av 10 anmeldelser gjelder hatefulle ytringer. Politiets kompetansemiljø innen hatkriminalitet vil fortsette å jobbe med opplæring, veiledning og analyse av anmeldte saker.