Skriftlig spørsmål fra Helene Røsholt (H) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 16.02.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Astri Aas-Hansen: De frivillige beredskapsorganisasjonene har en sentral rolle i norsk beredskap.

Regjeringen følger systematisk opp anbefalingene i NOU 2023:17 gjennom Totalberedskapsmeldingen, Nasjonal sikkerhetsstrategi og regjeringens Plan for Norge.

Skal vi lykkes med å øke beredskapen raskt må vi prioritere klart og gjøre ting i riktig rekkefølge. Det har vært sentralt å få strukturene på plass og at myndigheter, næringsliv og frivillige aktivt involveres i arbeidet. Statsforvalterne har etablert beredskapsråd innenfor sitt embete med deltakelse fra regionale myndigheter, næringsliv og frivillige.
Om lag 80 pst av kommunene har nå beredskapsråd eller er tilknyttet et beredskapsråd med flere kommuner. Det er et mål at alle har dette på plass i løpet av 2026. Dette følges opp av statsforvalterne i samarbeid med DSB. Jeg har derfor bedt DSB og statsforvalterne om særskilt å prioritere å veilede kommunene på dette slik at de får dette på plass og at også de kommunale rådene har deltakelse fra næringsliv og frivillige organisasjoner.

Det er pekt ut ni samfunnskritiske områder der det skal etableres beredskapsråd på departementsnivå med deltakelse fra offentlige, private og frivillige aktører der dette er relevant. De ni områdene er kraft/energi, ekom, transport, helse- og omsorg, vann og avløp, finansielle tjenester, satellittbaserte tjenester, matforsyning og drivstofforsyning.

I Totalforsvarsåret 2026 er målet å få oppdaterte planverk på plass også for krise og krig, og å øve disse i hele samfunnet. Året er også en direkte oppfølging av kommisjonens anbefalinger om å styrke samvirket i totalforsvaret og tydeliggjøre forventningene til frivillige beredskapsaktører. Året skal være et samlet krafttak for å styrke evnen til å håndtere sikkerhetspolitisk krise og krig, og legger til rette for at frivillige organisasjoner får en mer integrert rolle i både planverk, øvelser og kompetansetiltak. Gjennom øvelser som Cold Response 2026, «Norge øver» og den avsluttende totalforsvarsøvelsen vil frivillige organisasjoner kunne øve sammen med offentlige og private aktører i langt større omfang enn før. Dette bidrar til økt operativ kapasitet, bedre koordinering og større forutsigbarhet i oppgaveløsningen.

Videreutvikling av planverk for vertslandstøtte og alliert mottak, samt nye beredskapsplaner knyttet til Nasjonalt beredskapssystem, vil også omfatte avklaringer av frivillighetens rolle i krise og krig. Kompetansehevende tiltak, som utvikling av tverrsektorielle veiledere for kommunenes og fylkeskommunenes ansvar i konfliktsituasjoner, vil gi frivillige aktører tydeligere rammer og bedre forankring i det lokale og regionale beredskapsarbeidet.