2 weeks ago
9
Dokument nr. 15:2269 (2025-2026)
Innlevert: 01.04.2026
Sendt: 07.04.2026
Besvart: 15.04.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen
Spørsmål
Grunde Almeland (V): Kan statsråden redegjøre for om praksisomleggelsen vist til i bakgrunnen for dette spørsmålet er fremlagt for Justisdepartementet og om det er vurdert grundig om denne er i tråd med returdirektivet, og i forlengelse av dette kan det også bes redegjort for hvilke vurderinger som eventuelt er foretatt knyttet til grunnlovens § 92 om statens forpliktelse til å forhindre menneskerettighetsbrudd?
Begrunnelse
Det vises til spørsmål nummer 1591, 1632, 1768 som omhandler pågripelse og internering av etiopiskere borgere på utlendingsinternatet. En av de som ble pågrepet og internert den 28.01.2026, familiefaren fra Haugesund sitter fortsatt internert. Han har lovlig opphold i Norge og har hatt det de siste årene (vant i tingretten april 2023), han har vunnet frem i både tingretten og lagmannsretten som har slått fast at familiesplittelse vil innebærer uvanlige store belastninger for barna og være brudd på EMK art 8. Staten har anket Lagmannsrettens avgjørelse, han er gitt utsatt iverksettelse frem til saken er rettskraftig avgjort. Returdirektivet som Norge er bundet av setter rammer for interneringen artikkel 15. 4:
"Når det viser seg at det av rettslige eller andre grunner ikke lenger er rimelig å regne med uttransport, eller vilkårene i nr. 1 ikke lenger er til stede, er frihetsberøvelse ikke lenger berettiget og vedkommende skal løslates umiddelbart"
Langvarig praksis har vært at når man er gitt utsatt iverksettelse holdes man ikke internert da det ikke er vil være grunnlag for å regne med uttransport før saken er avgjort. Denne langvarige interneringen av familiefaren fra Karmøy (Haugesund) med fire norske barn synes være et klart brudd på etablert praksis av PU.
Likevel begjærer politiet forlenget internering og interneringssaken ligger til behandling hos domstolen.
Svar
Astri Aas-Hansen: Spørsmålet knytter seg til en konkret enkeltsak som er til behandling i politiet og i rettsapparatet. Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, og går derfor ikke nærmere inn på faktum eller vurderinger i den aktuelle saken. Jeg kan imidlertid opplyse om at lagmannsretten i kjennelse 10. april 2026 fant at det var grunnlag for videre internering.
Den generelle delen av spørsmålet gjelder hvorvidt det i noen saker begjæres internering selv om utlendingen er gitt utsatt iverksettelse, og om dette i så fall er forenlig med returdirektivet, Grunnloven og menneskerettighetene.
Både forpliktelsene etter returdirektivet og aktuelle grunnlovsmessige og menneskerettslige forpliktelser, ble drøftet i Prop. 126 L (2016-2017) som grunnlag for de bestemmelsene vi har i utlendingsloven i dag om pågripelse og internering.
EUs returdirektiv er ikke i seg selv til hinder for pågripelse og internering av en utlending som er gitt utsatt iverksetting. At det kan være grunnlag for pågripelse og internering under forberedelsen av en sak som kan føre til utreiseplikt, ble tydeliggjort i utlendingsloven, men hadde også tidligere blitt lagt til grunn i praksis.
Den konkrete vurderingen av når det kan være grunnlag for pågripelse og internering selv om det på interneringstidspunktet ikke foreligger utreiseplikt, gjøres av politiet og domstolen. På samme måte foretas det i hver enkelt sak en konkret vurdering av om internering er nødvendig og forholdsmessig.
English (US)