Skriftlig spørsmål fra Finn Krokeide (FrP) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 30.01.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Gjennom medienes dekning av kriminalitetsbildet vises det det hvordan konkurskriminalitet kan arte seg på flere samfunnsområder. bobehandlingen skal bostyrer rapportere til politiet ved mistanke om straffbare forhold. Justis- og beredskapsdepartementet har en egen garantiordning som gir konkursbo anledning til å søke om midler for å undersøke mulige straffbare forhold nærmere. Det er viktig at innberetninger om mulige straffbare forhold fra bostyrere følges opp av politi og påtalemyndighet, særlig da det offentlige allerede har brukt ressurser på bostyrers arbeid.

Det bes på denne bakgrunn besvart hvilke konkrete tiltak regjeringen gjør for å sikre politiet de nødvendige ressurser og forutsetninger til å følge opp innberetninger fra bostyrere ved konkurs. Det bes videre besvart om regjeringen vil innta oppfølging av anmeldelser fra bostyrere i konkursbo som et eget tema i arbeidet med flerårige planer for politiet, jf. Meld. St. 15 (2023–2024), Innst. 412 S (2023–2024) og vedtak nr. 755 (2023–2024).

Astri Aas-Hansen: Regjeringen prioriterer arbeidet mot økonomisk kriminalitet, herunder konkurskriminalitet, høyt. Økonomisk kriminalitet utgjør en alvorlig trussel mot fellesskapets verdier, statens inntektsgrunnlag og tilliten som det norske samfunnet bygger på. Gjennom stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet fra 2024, Felles verdier – felles ansvar, har regjeringen lagt et godt grunnlag for en bedre bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Meldingens tiltak er under oppfølging og skal styrke den nasjonale innsatsen i bredt. Blant annet ble det i statsbudsjettet for 2025 bevilget 90 millioner kroner særskilt til politiets bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Økokrim er styrket med flere årsverk og politidistriktene med flere spesialetterforskere med økonomifaglig bakgrunn.
Jeg viser til mitt svar til Stortinget i forbindelse med representantforslag 140 S (2024-2025) hvor representantene Njåstad og Aas fremmet forslag om at «Stortinget ber regjeringen sikre at anmeldelser fra bostyrere i konkursbo inntas som et eget tema i arbeidet med flerårige planer for politiet». Forslaget ble ikke vedtatt.
Jeg er enig med representanten i at det er viktig at innberetninger om mulige straffbare forhold fra bostyrere følges opp av politi og påtalemyndighet. Likevel er det slik at politiet trenger handlingsrom og forutsigbarhet til å disponere egne ressurser på den mest hensiktsmessige måten for å sørge for at vi får den beste polititjenesten vi kan, i tråd med politiske målsettinger og ambisjoner. Regjeringens arbeid med en langsiktig plan for politiet er nærmere omtalt i Prop. 1 S og i et eget styringsdokument som inngår som vedlegg til tildelingsbrevet til Politidirektoratet for 2026. Det er på nåværende tidspunkt ikke formålstjenlig å avgrense planen til å behandle konkrete spørsmål knyttet til innsatsfaktorer og aktiviteter innenfor politiets virksomhet, som for eksempel hvordan politiet innretter arbeidet sitt for å følge opp anmeldelser fra bostyrere i konkursbo. For at den langsiktige planen skal kunne sørge for at vi får den beste polititjenesten vi kan, er det viktig at arbeidet går tilstrekkelig bredt ut slik at de mest effektive løsningene blir identifisert og vurdert.