Dokument nr. 15:1600 (2025-2026)
Innlevert: 16.02.2026
Sendt: 16.02.2026
Besvart: 19.02.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Spørsmål
Finn Krokeide (FrP): Hvilke vurderinger er gjort av hensynet til kostnader, omfang og belastning ved den innstrammingen som i praksis gjennomføres ved innføringen av nytt digitalt våpenregister ved at flere våpendeler nå må merkes ved overdragelse, og hvordan er det vurdert opp mot statsrådens uttalte målsetning om at den nye digitale våpenforvaltning skal være effektiv, moderne og mer tilpasset brukerne – privatpersoner, organisasjoner og aktører i våpenbransjen?
Begrunnelse
Det vises til mitt skriftlige spørsmål av 3. februar som ble besvart av statsråden den 10. februar, jf. Dokument nr. 15:1431 (2025-2026). Temaet var nytt digitalt våpenregister, som ble lansert den 9. februar. Det hitsettes fra første setning av statsrådens besvarelse:
«Politiet har lenge jobbet med utviklingen av en ny digital våpenforvaltning som skal være effektiv, moderne og mer tilpasset brukerne – privatpersoner, organisasjoner og aktører i våpenbransjen.»
Det vises videre til tredje og fjerde siste setning i statsrådens besvarelse, som hitsettes:
«Etter dialog med våpenforhandlere og våpenorganisasjoner har Politidirektoratet forbindelse med lanseringen av nytt nasjonalt våpenregister lagt til rette for at forhandlere kan registrere våpen i registeret selv om ikke alle våpendeler er merket korrekt i henhold til merkingsreglene. For at våpenet skal kunne omsettes, må imidlertid alle merkingspliktige våpendeler merkes, og serienummeret innføres i våpenregisteret.»
Dette oppfattes dithen at omsetningsforbud for våpen som ikke har tre merkede deler først vil bli håndhevet ved lanseringen av nytt nasjonalt våpenregister, slik at det i praksis skjer en innstramming ved innføringen av nytt digitalt våpenregister ved at flere våpendeler nå må merkes ved overdragelse.

Svar
Astri Aas-Hansen: Kravet om merking av alle merkingspliktige våpendeler er ikke en innstramming som er kommet i forbindelse med nytt våpenregister. Kravet ble innført ved ny våpenlov som trådte i kraft 1. juni 2021. Formålet er å sikre sporbarhet og effektiv kontroll med registreringspliktige skytevåpen og våpendeler, med det formål å sikre lovlig og hindre ulovlig omsetting. Dette er et viktig element i en moderne og effektiv våpenforvaltning, og helt i tråd med våpenlova § 1 om å «trygge samfunnet mot uønskte hendingar med våpen».
Politidirektoratet har opplyst om at informasjon om de nye merkingsreglene ved en feil ikke ble oppdatert på politiets hjemmesider ved ikrafttredelse av ny våpenlov. Da de nye reglene ikke fremkom på politiets nettsider før i februar 2026 har Politidirektoratet forståelse for at våpen kan ha blitt omsatt uten å være merket i henhold til regelverket. Da denne informasjonen nå er kommunisert utad er det en forventning om at reglene blir fulgt fra innføringen av nytt våpenregister 9. februar 2026.
Målsetningen om at den nye våpenforvaltningen skal være effektiv, moderne og mer tilpasset brukerne, står seg fortsatt. Våpenforvaltningen har lenge vært preget av manuelle arbeidsprosesser og mangel på digitale verktøy. Digitaliseringen og automatiseringen som har pågått de siste årene har bidratt til flere nye digitale tjenester som vil forenkle og effektivisere søknads- og behandlingsprosessen for våpentillatelser i Norge. Blant annet er det tatt i bruk automatisert saksbehandlingsløsning for jaktvåpensøknader, som bidrar til raskere saksbehandlingstid.













English (US)