Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 16.01.2025 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Begrunnelse

NRK har i en reportasjeserie rettet søkelys mot hvordan asyljuks og tilbakekall av opphold og statsborgerskap blir håndtert i Norge. Serien har blant annet vist at UDI i fjor henla mer enn tusen saker der det var mistanke om en eller annen form for juks i asyl- og innvandringssaker. NRK kunne juli melde at UDI hadde oppdaget omtrent 650 aliasidentiteter etter at UDI gjennomførte et ryddeprosjekt i utlendingsforvaltningens database. Med aliasidentitet menes en avvikende identitet som ikke er personenes rette identitet. Aliasidentiteter kan være fiktive, eller tilhøre en annen ekte person. Årsaken til at personer oppgir aliasidentiteter kan for eksempel være at de ønsker å oppnå oppholdstillatelse de ikke fyller kravene for. Eller det kan være for å begå kriminell virksomhet, med en fiktiv identitet i Norge. Eller rett og slett at de ikke forstår viktigheten av å oppgi korrekte id-opplysninger i Norge.
Ryddearbeidet i fotoarkivene avdekket at det var somaliere som hadde flest aliasidentiteter. Nesten hver femte person som hadde en aliasidentitet var fra Somalia. I de fleste av de 650 tilfellene ble det ifølge UDI opprettet tilbakekallssak. Men mange fikk en ny tillatelse til opphold i Norge etterpå, fordi de for eksempel hadde mindreårige barn i Norge. Eller fordi de hadde jentebarn som risikerte kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet. I praksis gjaldt dette Somalia.
Statsråden sa nylig følgende:
«Det er bare de som har et beskyttelsesbehov som har rett til å være i Norge.»

Emilie Mehl: Det er svært viktig at det reageres med utvisning og tilbakekall av oppholdstillatelser og statsborgerskap når utlendinger har brutt utlendingsloven, statsborgerloven eller har begått straffbare forhold. Vi har klare hjemler i utlendingsloven og statsborgerloven for å reagere med utvisning samt tilbakekall av tillatelser og statsborgerskap når vilkårene for dette er oppfylt.

Samtidig kan ikke norske myndigheter sende noen tilbake til hjemlandet i strid med våre internasjonale forpliktelser, for eksempel hvis utlendingen risikerer forfølgelse eller dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Disse forpliktelsene følger av FNs flyktningkonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som Norge har sluttet seg til. Vi er også bundet av barnekonvensjonens bestemmelser, herunder hensynet til barnets beste.

Nevnte forpliktelser kan tilsi at Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) etter konkrete vurderinger er forpliktet til å gi en ny tillatelse, fordi utlendingen anses vernet mot utsendelse selv om vilkårene for tilbakekall eller utvisning er oppfylt. Dersom vernet mot utsendelse er det eneste grunnlaget for opphold, kan UDI og UNE gi en midlertidig tillatelse som bare gjelder frem til hinderet for utsendelse bortfaller.

I praksis vil det derfor være saker hvor utlendingen fortsatt anses å ha et beskyttelsesbehov, eller saker hvor hensynet til barnets beste etter en konkret vurdering tillegges avgjørende vekt, slik at det gis ny oppholdstillatelse.

Når det gjelder henleggelser av tilbakekallssaker, vil jeg vise til at justis- og beredskapsdepartementet har bedt UDI om å særlig rette innsatsen mot saker hvor grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn gjør seg gjeldende, saker hvor det er begått alvorlig kriminalitet, gitt grovt uriktige opplysninger (f.eks. om nasjonalitet) eller hvor det er konkrete holdepunkter for aktiv bruk av mer enn én identitet, saksporteføljer med pågående og systematisk misbruk, samt saker hvor det er oppgitt uriktig asylgrunnlag og det ikke er grunnlag for ny tillatelse. Det er viktig å slå hardt ned på asyljuks for å sikre legitimitet til asylinstituttet.