2 days ago
3
Astri Aas-Hansen: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har opplyst at Nødnett i all hovedsak fungerte godt gjennom uværet i Nordland i julen. Nødnett er bygget for å tåle mye og har høy tilgjengelighet, selv under krevende forhold. Nettet har doble telelinjer og god reservestrøm på mellom 8 og 48 timer. Det gjør at Nødnett normalt virker lenger enn mobilnettene ved strømbrudd. Nødnett har også innebygde muligheter for lokal kommunikasjon direkte mellom radioterminaler. Det er viktig at nød- og beredskapsaktører øver på å benytte disse løsningene, slik at de er best mulig forberedt dersom de rammes av utfall i Nødnett.
Under uværet i Nordland førte brudd på strøm- og transmisjonslinjer til enkelte utfall i Nødnett. Nordland fylke var hardest rammet. DSB opplyser at lørdag 27. desember mellom kl. 20.00 og 23.30 var opptil 29 basestasjoner ute av drift samtidig. Det rammet særlig kommunene Rana, Grane og Hemnes. I denne perioden var store deler av Rana kommune uten Nødnettdekning. Kommunesenteret i Rana er ifølge direktoratet dekket av en basestasjon som er programmert til å gi lokal dekning selv om forbindelsen til resten av nettet faller bort.
DSB har også åtte transportable basestasjoner (TBS) som kan settes ut og gi midlertidig dekning ved behov. Disse har satellittforbindelse og er derfor uavhengige av annen elektronisk kommunikasjon. Basert på oppgitt rettetid for strøm vurderte DSB at strømmen ville være tilbake før en transportabel basestasjon kunne være i drift. Dersom bortfallet i Rana kommune hadde vart lenger, ville en transportabel basestasjon blitt satt ut opplyser direktoratet.
JD har innhentet informasjon fra Energidepartementet (ED) som har ansvaret for kraftforsyningen i Norge. ED opplyser at kraftbransjen har god erfaring med å håndtere uvær, med et spesielt fokus på rask gjenoppretting. Selv om forsyningssikkerheten for strøm i Norge er god, med leveringspålitelighet på 99,985 pst. i 2024, er det ikke mulig å garantere en helt avbruddsfri kraftforsyning. Ekstremvær viser hvor viktig egenberedskap er. Aktører som er kritisk avhengige av strøm, må sørge for tilstrekkelig egenberedskap f.eks. med nødstrøm.
Ekstremvær viser hvor værutsatt kraftsystemet er, og hvor store konsekvenser vegetasjon kan ha for forsyningssikkerheten. Mange av strømbruddene oppstod ifølge ED som følge av veltede trær som traff linjer. Økt tilvekst av skog og klimaendringer gjør at vegetasjon vil være en viktig utfordring for kraftbransjen også i årene som kommer. Det er derfor avgjørende at linjerydding blir planlagt, organisert, utført og fulgt opp på en systematisk måte, med utgangspunkt i risikovurderinger.
Norges kraftforsyningsberedskap organiseres gjennom Kraftforsyningens beredskaps-organisasjon (KBO). KBO-enhetene i kraftsektoren er underlagt et strengt sektor-regelverk. Kraftberedskapsforskriften stiller krav til virksomhetenes organisering, kompetanse, ressurser, reparasjonsberedskap, fysisk sikring og IKT-sikkerhet. På bakgrunn av den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen og målene regjeringen har satt i Totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 (2024-2025)), opplyser ED at Norges vassdrags- og energidirektorat nylig har sendt på høring et forslag om strengere krav til reparasjonsberedskap.
JD har også innhentet informasjon fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) som forvalter sektoransvaret for elektronisk kommunikasjon i Norge.
I likhet med strømforsyningsnettene strekker ekominfrastrukturen seg over hele landet. Den er utsatt for uvær, skred, flom, graveskader og annen ytre påvirkning. Det vil ikke være mulig å hindre ethvert utfall i ekominfrastruktur, men regjeringen arbeider sammen med bransjen for å redusere sårbarheter, øke motstandsdyktigheten og sikre rask gjenoppretting der utfall skjer.
Høsten 2025 la regjeringen frem Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur. Gjennom oppfølging av planen vil det gjennomføres tiltak for å gjøre den digitale grunnmuren mer robust. Bevilgningene til dette formålet er doblet til over 400 mill. kr. i budsjettet for 2026, og planen omfatter perioden frem til 2030 opplyser DFD. Tiltak vil omfatte blant annet flere grundige regionale risiko- og sårbarhetsanalyser, bedre sikring av viktige kommunikasjonskabler, forbedret reservestrømkapasitet (8-24 timer) for 300 basestasjoner der alle mobiltilbyderne er lokalisert.
Sikkerhetsplanen legger også opp til en dobling av utbyggingstakten for programmet forsterket ekom slik at 100 nye kommuner får dette innen 2030, opplyser DFD. Forsterket ekom innebærer blant annet nødstrøm i minimum 72 timer til mobilbase-stasjoner som dekker et utpekt område i de aktuelle kommunene, samt tilsvarende nødstrømløsning for hovedtransmisjonsforbindelsen og at det etableres reserve-forbindelse til de aktuelle basestasjonene. Det er ca. 100 kommuner i Norge som til nå har fått forsterket ekom (oftest i kommunesenteret). I Finnmark har alle 18 kommunene forsterket ekom. I Troms og Nordland er det 19 kommuner som har forsterket ekom. Lofoten og Vesterålen har et stort antall forsterket ekom-kommuner. DFD har fått opplyst at ingen av mobilbasestasjonene som har forsterket ekom, falt ut under uværet i julen. Påliteligheten til basestasjoner med forsterket ekom er grunnen til at regjeringen legger opp til å doble utbyggingstakten til dette programmet i ny sikkerhetsplan.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fulgte, i tett dialog med de berørte ekomtilbyderne og entreprenørene, nøye med på uværet, utfallene og feilrettingen i Nord-Norge i julen. Ekomtilbyderne gjorde ifølge DFD en stor innsats for å få nettene sine opp igjen når de falt ut under krevende værforhold.
Avslutningsvis vil jeg understreke at arbeidet med oppfølging av Totalberedskaps-meldingen er høyt prioritert. Regjeringen har startet arbeidet med den første langtidsplanen for sivil beredskap, som skal legges frem i 2026. Både kraftforsyning og digital infrastruktur er valgt ut som to av samfunnsområdene som skal prioriteres i arbeidet med den første langtidsplanen.
English (US)