«Skattebombe»: – Mange er overrasket

Eldre i nedbetalte boliger og med lite gjeld frykter for pensjonen etter økt skatteregning. Her er rådene fra noen av landets største banker.

Ilustrasjonsfoto. Mange har fått boligverdiene sine kraftig oppjustert i skattekortet for 2026. Det kan slå ut i høyere skatt for dem med nedbetalt bolig eller lite gjeld. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Som E24 bredt har omtalt, gir en ny takseringsmodell for primærboliger kraftig oppjusterte formuesverdier og skattesjokk for boliger over 10 millioner kroner (se faktaboks).

Spesielt rammer dette eldre som har nedbetalt boliglån eller lite gjeld, der flere har uttrykt fortvilelse, bekymring og uro overfor E24.

– Slår umiddelbart ut

Nordea har hatt stor pågang etter at banken på tampen av fjoråret avholdt et kundeseminar hvor blant annet den nye verdsettelsesmodellen var et tema.

– Dette slår umiddelbart ut for dem som ikke har så mye gjeld, og som får økt nettoformue etter at bunnfradraget er hensyntatt. Og skatten skal betales på den eller andre måten, noe som igjen betyr redusert pensjon, sier Linda Hjelvik Amsrud, advokat og leder for juridisk avdeling i Nordea Private Banking til E24.

– Overrasket

Blant dem som rammes er pensjonister som har nedbetalt boliglån og som bor i pressområder, påpeker advokaten.

– De som har tatt kontakt har vært bekymret for hvordan dette vil slå ut for dem, og mange er overrasket over hvor stor forskjell det er fra tidligere, sier Amsrud.

Hun legger til at flere ventes å ta kontakt når de har sett skattekortet sitt eller når skattemeldingen for 2026 foreligger.

– Viktigere enn alt annet

– Flere eldre opplever at de ikke lenger har nok inntekt til å dekke kostnadene, og frykter at de må flytte. Hva råder dere dem til?

– Det er helt avhengig av totalsituasjonen, der vi både ser på det skattemessige, på familiesituasjonen og derigjennom det juridiske. Er det et spørsmål om kortsiktig likviditet? Har man arealer man kan leie ut for å generere flere inntekter? Kan det tilrettelegges for det? Er det andre måter å øke inntektene eller redusere formue på, for eksempel arveforskudd, og så videre, sier Amsrud.

Hun understreker at det ikke finnes ett svar, men at det kan finnes løsninger som gjør at man ikke må flytte.

– Mange er veldig knyttet til hjemmet sitt, og det er gjerne viktigere enn alt annet. For andre kan dette være et riktig tidspunkt å nedskalere på, sier advokaten.

– Leter etter alternativer

Hun støttes av Sparebanken Norge.

Felles for mange av dem som her får likviditetsutfordringer, er at det å selge fast eiendom ikke er et alternativ, påpeker kommunikasjonsdirektør Hanne Dankertsen.

– Man ønsker å sitte med boligen sin og man leter etter alternativer for å få til dette rent økonomisk, sier Dankertsen til E24.

– Litt mindre igjen

Med grei økonomi og lite eller ingen gjeld på boligen vil en type rammelån eller et seniorlån, der det ikke betales renter eller avdrag så lenge man bor i boligen, kunne være et reelt alternativ for mange, ifølge henne.

– Slik «spiser» man litt av boligverdien, og det vil således kunne bli litt mindre igjen til arvingene, noe mange også kan leve greit med, sier Dankertsen.

Hun erkjenner samtidig at det for mange kan være en høy terskel å låne penger for å sikre likviditeten inn i alderdommen.

– Dette er i stor grad individuelt. Vi vil derfor anbefale dem som kjenner på dette å snakke med rådgiveren sin i banken for å finne den beste løsningen for deg, sier kommunikasjonsdirektøren.

Det er også rådet fra landets største bank, DNB.

– Generelt vil vi alltid oppfordre kunder som har spørsmål rundt endringer i økonomien sin til å ta kontakt med oss for rådgivning, sier kommunikasjonsrådgiver Julia Stelzer Norberg i DNB til E24.

– Merkbare for mange

Amsrud i Nordea legger til at det også ventes en ny verdsettelsesmodell for fritidsboliger, som kan påvirke denne gruppen og som gjør at banken får mange spørsmål.

– Dette er endringer som i sum er merkbare for mange, ikke minst for mange pensjonister, sier hun.

Verdsettelsesrabatten for fritidseiendom er i dag 75 prosent, lik som for primærbolig inntil 10 millioner kroner. Over 10 millioner kroner er verdsettelsesrabatten for primærbolig 30 prosent.

– Nærmere markedsverdi

Torvik-utvalgetTorvik-utvalgetSkattekommisjon ledet av NTNU-professor og samfunnsøkonom Ragnar Torvik nedsatt i desember, 2021. la i 2022 frem en rapport der de påpekte at ulike former for formue – inkludert bolig og fritidsbolig – i et ideelt system bør verdsettes nærmere markedsverdi for å oppnå mer nøytral beskatning.

Dette innebærer at rabatter på formuesverdier i prinsippet bør reduseres eller fjernes.

«Utvalgets flertall foreslår for det første at alle verdsettelsesrabattene fjernes, slik at alle formuesobjekter verdsettes til 100 prosent av beregnet markedsverdi», heter det.