Sjeføkonom om USAs enorme underskudd: – Urovekkende

Press fra verdens viktige rentemarked må til for at USA skal få bukt med galopperende underskudd, mener sjeføkonom.

USAs offentlige gjeld har skutt i været i mange år. Foto: JONATHAN ERNST / Reuters

– Primært er det en påminnelse, i rekken av mange, om at utviklingen i amerikanske statsfinanser er urovekkende, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets til E24.

Fredag nedgraderte Moody's kredittvurderingen på USA fra AAA til Aa1, og ble dermed det siste av de tre store kredittvurderingsbyråenekredittvurderingsbyråeneEt selskap som vurderer og gir en karakter til hvor pålitelig et land eller en bedrift er til å betale tilbake lån. De to andre store ratingbyråene har allerede nedgradert USA tidligere – S&P Global Ratings i 2011 og Fitch Ratings i 2023. som fratar USA toppvurderingen.

I markedene har renten på amerikanske statsobligasjoner med 30 års løpetid har steget til det høyeste siden november 2023, mens dollaren har svekket seg mot euroen.

På Wall Street har imidlertid de store indeksene hentet seg inn etter en tung start på dagen.

ADVARER MOT USA-UNDERSKUDD: Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets. Foto: Cicilie S. Andersen, E24

Store budsjettunderskudd

Andreassen sier at det ikke er statsgjelden i seg selv som er problemet, men at USA i en situasjon med en sterk økonomi og lav arbeidsledighet har et stort underskudd i statsfinansene.

– Og det har vi aldri hatt før. Og det er knapt nok andre land som har vært i samme situasjon, sier han.

• USAs offentlige gjeldoffentlige gjeldDet offentlige USAs gjeld er på over 36.000 milliarder dollar. har skutt i været i mange år, også under Trumps første regjering og Joe Bidens regjering. Kongressens budsjettkontor CBO venter at budsjettunderskuddet vil utgjøre 6,4 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP)
• Moody’s tror at USAs underskudd vil øke til ni prosent av BNP i 2035, mens gjeldsbyrden ventes å øke fra 98 prosent av BNP i fjor til 134 prosent i 2035.

Andreassen påpeker at store budsjettunderskudd skal være forbeholdt situasjoner hvor økonomien går dårlig. Da kan den offentlige pengebruken virke som en støtdemper.

– Men da må man starte med solide statsfinanser i en høykonjunkturhøykonjunkturOppgangstider i økonomien, eller så rakner det når lavkonjunkturenlavkonjunkturenNedgangstider i økonomien kommer.

– Alle beregninger av statsgjelden USA, ender opp med at det kommer ut av kontroll med mindre man gjør vedtak om å redusere utgiftene eller øke inntektene.

USAs statsgjeld ventes å øke videre de neste årene, viser anslag fra Congressional Budget Office (CBO). Foto: Congressional Budget Office (CBO)

Sjeføkonomen peker på Trump-administrasjonens planer om videreføring av skattelettelser. Republikanerne i Representantenes hus diskuterer nå skattekuttene, men det er uenighet internt om hvor store underskudd man skal tillate seg.

– Det er ingen tegn på at USA er i ferd med å ta seg inn. Tollinntektene kan bli noen dollar, men det er ingenting forhold til hva som trengs for å få bort et underskudd som er mange prosentenheter av BNP for stort.

– Og de kuttene som Musk og DOGE har kommet opp med, er ikke store beløp. Og det er ingen som ventes at de vil lykkes med å gå løs med motorsag på noen enkeltposter i byråkratiet.

Tror presset må bli større

Andreassen mener press fra rentemarkedet er det som må til.

– Det krever et politisk system som finner ut at kostnadene ved å la underskuddet være stort, er større enn å gjøre noe med det. Der er ikke USA i dag.

– Derfor tror jeg løsningen for USA kanskje er at de blir presset til det av et obligasjonsmarked som ikke lenger vil bidra til å finansiere eller øke gjelden ved å låne penger til USA til lav rente.

Hvor grensen går for USAs gjeld og underskudd går, er likevel umulig å si, ifølge Andreassen.

– Når de som låner penger til deg begynner å tvile på, eller ikke lenger tror på at du er i stand til eller har vilje til, å betale tilbake – da skjer konkursen.

– USA er ikke i nærheten av det i dag, men mange lurer på når det skjer. Og det finnes ikke noe svar på det.

– Fryktet verre reaksjon

– Jeg fryktet nesten en verre reaksjon enn dette, sier Olav Chen i Storebrand.

Han peker på oppgangen i statsrenter og svekkelsen av dollar og nedgangen i amerikanske aksjer etter nedgraderingen.

Chen kaller markedsreaksjonen dempet.

– Det er en påminnelse. De fleste har fått med seg at statsfinansene i USA har vært i en nedadgående trend.

Chen peker på at USA de siste årene har hatt en vesentlig høyere økonomisk vekst enn blant annet Europa.

– Mye av har vært drevet av finansiell stimuli. De har kjørt budsjettunderskudd på seks-syv prosent, til tross for at man har vært i en høykonjunktur.

Statsgjelden økte i mange land under pandemien, men USAs statsgjeld har i motsetning til EUs samlede statsgjeld ikke kommet ned igjen til førpandemiske nivåer, påpeker Chen.

Chen sier at dollarens svekkelse er et symptom på at internasjonale investorer beveger seg bort fra USA. Målt mot euroen har den amerikanske valutaen svekket seg med ni prosent siden årsskiftet.

– Flere vil veksle fra dollar, enn til dollar. Det er et tegn på kapitalflukt.

Chen legger likevel til:

– USA mister ikke reservevaluta-statusen over natten. Det er foreløpig ingen som kan ta over heller.