Alle vil, men ingen får det til

Foto: Lise Åserud / NTB

Nok en minister skal forsøke å få has på de stigende matvareprisene.

Dette er en kommentar

Mandag lanserte statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Cecilie Myrseth tiltak for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet.

De som hadde ventet noen knallharde grep fra duoen, ble nok skuffet.

Tiltakene som plutselig måtte lanseres før de skulle i møte med bransjen, går kort oppsummert ut på at de skal jobbe litt hardere med ting de allerede gjør.

Delt opp i fire punkter:

• Det skal ryddes opp i bonusklubbjungelen. Mange blir visst forvirret av alle appene og tilbudene, dette skal Forbrukertilsynet nå rydde opp i.
• Det andre er å sikre «god tilgang til butikklokaler». Det er en utvidelse av forbudet mot negative servitutter, og handler om at butikkjedene ikke skal kunne hindre konkurrenter å kjøpe eller leie lokaler.
• Det tredje tiltaket er «god handelsskikk i dagligvarebransjen». Det handler om at regjeringen mener det er uklart om forhandlingene mellom dagligvarekjedene og leverandørene er så effektive som de kan være. Den ganske ferske loven om god handelsskikk i dagligvarekjeden gjelder for forhandlinger og avtaler om leveranser av dagligvarer.
• Det siste tiltaket handler om «mer åpenhet i verdikjeden for mat». Dagligvaregigantene i dag er kompliserte store konsern med datterselskaper og de er gjerne en del av et system som det er vanskelig å forstå. Dette skal bli mer oversiktlig.

Av de fire tiltakene er det kanskje skjerpelsen av tiltakene som skal «sikre god tilgang til butikklokaler» og tiltaket som skal gå forhandlingene mellom dagligvarekjedene og leverandørene nærmere etter i sømmene, som kan få størst konsekvenser om det følges opp.

Negative servitutter hvor man aktivt hindrer en konkurrent innpass i lokaler er klart konkurransedempende.

Og når man vet hvor vanskelig det er for nye aktører å etablere seg i dette markedet i Norge, er det tydelig at man bør se nærmere på forholdet mellom dagligvarekjedene og leverandørene.

En ting som ikke ble nevnt var grossistleddet.

Disse aktørene eier i stor grad sitt eget grossistledd også, som er selskapene som står for alt av innkjøp til kjedene.

Myrseth avviser at det er aktuelt å bryte opp lovlig etablerte selskaper, noe som både Rødt og SV har tatt til orde for tidligere.

Samtidig er det bred politisk enighet om å ha tollvern på en rekke matvarer, så det er også uaktuelt å se på.

Strategirådgiver i dagligvarebransjen Erik Fagerlid har jobbet med dette i 15 år og sier til E24 at han har levert høringssvar og rapporter til nå åtte ministre.

Han mener tvert imot at tiltakene og prosessene som hele tiden settes i gang på begge sider av bordet, har gjort maten dyrere.

For det har vært mange store ord, planer og tiltak for å få has på konkurransesituasjonen i norsk dagligvarebransje.

Uten at det har hjulpet stort.

I 2023 la daværende næringsminister Jan Christian Vestre frem en tipunktsplan for bedre utvalg og lavere priser.

Siden har det kommet små drypp. I tillegg til forbudet mot negative servitutter nevnt over, har Konkurransetilsynet fått et nytt virkemiddel som kalles markedsetterforskning som trer i kraft 1. juli i år. Med det kan tilsynet nå sette inn tiltak om det avdekkes «alvorlige konkurranseproblemer».

Men vil alt dette føre til lavere matvarepriser?

Prisen på mat har steget mer enn den generelle prisstigningen, var mantraet til Støre og Myrseth mandag. Konkurransesituasjonen får skylden.

Men hvorfor ble ikke det nevnt i finansminister Jens Stoltenbergs svar til finanspolitisk talsmann i Frp Hans Andreas Limi fra april i år? Limi spør skriftlig hva finansministeren mener er de viktigste årsakene til prisveksten på matvarer i Norge, og hvorfor den er så mye høyere i Norge enn i EU.

Svaret han får er: (..) de norske matvareprisene har steget mindre enn både snittet for EU, snittet for eurosonen, og matvareprisene hos flere av våre europeiske naboer.

Konkurransesituasjonen er ikke nevnt, og matvareprisene i Norge har ikke steget mer enn i andre land, er svaret fra finansministeren.

Fagerlid mener høye priser på mat i Norge er et resultat av naturgitte og politiske forhold.

Vi nordmenn elsker å handle billigst mulig.

Og vi er vant til å ha en dagligvarebutikk på hvert gatehjørne.

Men nå er det snart valg.

Og da er det viktig å ta tak i problemene til folk flest og vise handlekraft.

Så får vi håpe tiltakene faktisk leder til bedre konkurranse, og billigere fiskeboller.

Undertegnede hadde Coop som kunde da hun jobbet som kommunikasjonsrådgiver i perioden 2018–2020.