I forbindelse med at Høyesterett i neste uke skal behandle en sak om hensynsløs atferd, har fornærmede i saken, en advokat, bedt om at hele saken går for lukkede dører.
Begrunnelsen er at han mener kvinnens adferd tyder på at hun ønsker å bruke Høyesterett som en plattform til å fortsette å spre de uttalelsene hun er tiltalt for. Kvinnen kjente ikke den aktuelle advokaten forut for denne saken, men har beskrevet seg selv som en aktivist, som publiserer navnet på personer som hun mener gjør urett, blant annet knyttet til barnevern og overgrep.
Gammelt rulleblad
Advokaten havnet i skuddlinjen fordi han På 90-tallet, da han var rundt 20, ble dømt for seksuell omgang med person under 16. Senere ble han også dømt for vold, bedrageri, uanstendig oppførsel og seksuell trakassering. Kvinnen publiserte de gamle straffedommene på Facebook, med blant annet teksten:
«Den engasjerte advokaten A forsvarer overgrepsdømte, og er selv overgrepsdømt for voldtekt av mindreårige barn. Han har fortsatt advokatbevilling og jobber i (firma).»
Deretter fulgte en mer detaljert gjennomgang av hva mannen var dømt for. Kort tid senere endret kvinnen teksten fra «voldtekt» til «seksuell omgang», og fjernet advokatens navn, men da var informasjonen allerede spredd.
Det gamle rullebladet var ifølge advokatens forklaring til lagmannsrett tema for en egen samtale med Tilsynsrådet, før han fikk innvilget bevilling.
Vil ikke lukke
Forsvarer Bendik Falch-Koslung har motsatt seg begjæringen, og Høyesteretts forberedende dommer, Borgar Høgetveit Berg, behandlet spørsmålet sist uke. Der er konklusjonen at vilkåret for å lukke dørene ikke er oppfylt. Berg skriver:
«Tilgangen til rettsmøta for publikum og presse, og høvet til offentleg attgjeving frå rettsmøta, er grunnleggjande prinsipp i norsk rett. Sjå Rt-1997-1302, der Høgsterett uttalte at det i utgangspunktet bør visast stor varsemd med å stengje dørene for offentlegheita. Dette er vidareført i Rt-2007-521 avsnitt 12 og HR-2019-568-A avsnitt 4 til 6. Dørene skal ikkje stengjast dersom dei omsyna som kan grunngje stengde dører, kan varetakast på ein annan måte, til dømes gjennom referatforbod eller pålegg om anonymisering, jf. Ot.prp. nr. 55 (1997–1998) side 67.
Førebuande dommar finn ikkje at vilkåra for å stengje dørene er oppfylte. Det er tilstrekkeleg at det blir sett referatforbod frå forhandlingane for opplysningar som kan identifisere den fornærma, jf. domstollova § 129 andre ledd. Dersom det viser seg at referatforbodet ikkje blir eller vil bli respektert, kan retten undervegs i forhandlingane vedta å stengje dørene.»
– God og nødvendig
Tross avslaget på lukkede dører er bistandsadvokat John Christian Elden tilfreds med resultatet.
– Høyesteretts kjennelse er god og nødvendig. Tiltaltes hovedmål er å sverte den fornærmede, og da er det bra at Høyesterett presiserer at det ikke er adgang til dette ved å identifisere ham fordi hun selv er tiltalt for å ha brutt loven. I normale tilfelle burde denne kjennelsen være tilstrekkelig, men adferden gir grunn til å frykte at kjennelsen vil bli forsøkt forbigått. Vi får i likhet med Høyesterett håpe det ikke skjer, selv om det neppe hjelper å ilegge henne eller hennes omgangskrets straff for brudd.
Kvinnen ble i Gulating lagmannsrett dømt til 60 dager fengsel, halvparten betinget. Dette var fellesdom med en tilsvarende sak fra i fjor, der målet var en ansatt i barnevernet. Den fornærmede advokaten ble på sin side tilkjent 30.000 kroner i oppreisning.
Advokaten har ikke jobbet siden hendelsen, og ytterligere sivile krav er reist i et eget sivilt søksmål. Denne saken er stanset i påvente av den verserende straffesaken.
– Min klient er glad for at Høyesterett ikke tok bistandsadvokatens begjæring om lukkede dører til følge. Saken har betydelig offentlig interesse. Referatforbud om forhold som kan identifisere fornærmede er etter mitt syn uproblematisk, kommenterer kvinnens forsvarer, Bendik Falch-Koslung.
Saken behandles i Høyesterett kommende tirsdag.