Riksadvokaten støtter ikke regjeringens forslag om å strupe erstatningene etter frifinneler

Frem til 2015 var det sjelden snakk om store erstatningsbeløp for urettmessig straffeforfølgning, Det har endret seg kraftig. Transocean-saken og en rekke andre høyt profilerte økonomiske straffesaker har endt med digre erstatningsutbetalinger. I et lovforslag justisdepartementet sendte ut på høring før sommeren, foreslo Justisdepartementet departementet to radikale grep:

For det første skal det innføres et tak på 160 G for statens objektive ansvar, for tiden rundt 20 millioner kroner. For det andre skal kun fysiske personer få erstatning på objektivt grunnlag. Juridiske personer, selskaper, vil være henvist til å kreve erstatning etter alminnelige erstatningsregler, typisk ved å dokumentere culpagrunnlag.

Les: Regjeringen vil ha slutt på kjempeerstatninger etter frifinnelser

Vil heller øke ansvaret

Fredag gikk høringsfristen på forslaget ut, og av høringsinnspillene fremkommer det at Advokatforeningen – kanskje ikke så overraskende – er svært kritisk til forslaget. Foreningen mener det ved for straffeforfølgning er nærliggende å trekke parallell til det objektive erstatningsansvaret for skade voldt ved «farlig bedrift», og at erstatningsordningen snarere bør utvides enn innskrenkes.

«Tvert imot vil det fremstå som støtende om staten gjennom objektivt ubegrunnet bruk av sitt voldsmonopol ansvarsfritt skal kunne påføre enkeltindivider omfattende tap. Det er nærliggende å trekke paralleller til den grunnlovsfestede ekspropriasjonserstatningsretten», skriver Advokatforeningen, og videre:

«For så vidt gjelder en rekke av de større økonomiske straffesakene som har ledet til omfattende erstatningskrav de siste ti årene, har frifinnelsene vært begrunnet i at påtalemyndigheten har tatt fundamentalt galt rettslig utgangspunkt, enten vedrørende strafferetten eller vedrørende den underliggende sivile juss. Det fremstår særlig relevant å trekke frem Transocean-saken, som ga grunnlag for sterk kritikk mot strafforfølgningen.»

Riksadvokaten enig med forsvarerne

For en gangs skyld er påtalemyndigheten i dette lovspørsmålet saken langt på vei på linje med advokatene. Riksadvokaten viser til departementets ønske om sikre en ordning «i tråd med alminneleg rettsoppfatning», og svarer at «det etter riksadvokatens syn ikke uten videre klart hva den alminnelige rettsoppfatning tilsier om dekningsgrad».

Riksadvokaten frykter utelukkelsen «krav det er formålstjenlig og rimelig at staten uten videre erstatter» vil kunne føre til flere sivilrettslige søksmål, og skriver:

«Dersom forslagene i høringsnotatet vedtas, vil formentlig (noen av) kravene som faller utenfor særordningen (...)  bli fremmet i sivile søksmål med påstand om at politi og påtalemyndighet har utvist erstatningsbetingende uaktsomhet under etterforskningen eller iretteføringen. Det har hittil ikke vært fremmet mange erstatningskrav med grunnlag i alminnelig uaktsomhetsansvar, og en er ikke kjent med at domstolene har tatt et slikt krav til følge. De få sakene som har vært fremmet, illustrerer dog at det vil kunne være svært arbeidskrevende å sette regjeringsadvokaten i stand til å imøtegå, og derigjennom i neste omgang domstolene i stand til å ta stilling til, påstander om at politi og påtalemyndighet har utvist erstatningsbetingende uaktsomhet. Hensynet til påtalemyndighetens begrensede saksbehandlingsressurser tilsier slik sett at erstatningsordningen etter straffeprosesslovenkapittel 31 videreføres som den er. I hvert fall er det ikke ønskelig at det blir mange sivile søksmål der domstolen må overprøve det politi- og påtalefaglige arbeidet i en gjerne for lengst avsluttet straffesak.»

At næringslivet ikke støtter et forslag om å strupe statens erstatningsansvar overfor selskaper, er kanskje heller ikke egnet til å overraske. Både NHO og SMB har levert kritiske høringsuttalelser. NHO skriver at å bevise uaktsomhet vil være ressurskrevende, og en «nær illusorisk» mulighet for mindre virksomheter.

«Samlet sett går risikoen ved å gjøre feil ned, som igjen kan føre til økt vilje til å ta risiko i etterforskningen og iretteføringen, for eksempel ved strekke straffebudene i prøvesaker», skriver NHO. SMB, som organiserer små og mellomstore bedrifter, mener regelendringen vil ramme «veldig mange bedrifter uforholdsmessig hardt», og peker på at urettmessig strafforfølging kan være ødeleggende for både kundegrunnlag og omdømme for en virksomhet.

Sivilrettsforvaltningen støtter departementet 

En institusjon som ikke er negativ, er Sivilrettsforvaltningen. Etaten peker på at det i «i stor grad» tas ut søksmål mot staten når høye erstatningskrav ikke innfris etter dagens regler, og mener det kan virke støtende om staten på objektivt grunnlag skal dekke inntektstap høyere enn 160 G.

Sivilrettsforvaltningen er også enig i at juridiske personer bør utelukkes fra ordningen, og viser til departementets argument om at at «behovet for å bøte på virkningen av en straffeforfølgning (...) er av en helt annen karakter for et menneske enn for en virksomhet».

I begrunnelsen for forslaget, skrev departementet blant annet:

«Å få bukt med og avgrense omfanget av økonomisk kriminalitet er viktig for å verne våre felles samfunnsverdiar. Det er difor viktig at denne typen kriminalitet blir strafforfølgd. Samtidig er dette krevjande saker å etterforske, og dersom etterforskinga ikkje fører fram, kan staten påførast ansvar for svært store inntektstap. Etter departementet si vurdering kan det setjast spørsmålsteikn ved om det er rimeleg at staten, ut frå eit reint objektivt ansvar, skal haldast ansvarleg for inntektstap på eksempelvis 100 mill. kroner for ei strafforfølging som har føregått over relativt kort tid. (...)  At staten skal haldast ansvarleg, på objektivt grunnlag, for inntektstap som ligg langt over det som trengst for ein svært høg levestandard, kan også oppfattast som støytande.»

Økokrim skriver i en kort høringsuttalelse at de støtter departementets forslag, uten ytterligere kommentar. Verken Domstoladministrasjonen eller noen av domstolene har levert synspunkter på forslaget.

Hele høringen finner du her.