Borgarting: – Økokrims tiltale var basert på faktiske og rettslige misforståelser

Tvisten lagmannsretten nå har avgjort, springer ut av den såkalte Triton-saken, der to fondsforvaltere ble tiltalt, og senere frikjent, for markedsmanipulasjon og innsidehandel.

I dommen konkluderer Borgarting lagmannsrett med at Økokrims tiltale var basert på «faktiske og rettslige misforståelser». Det helt sentrale punktet i saken var at Økokrim mente den ene megleren bevisst solgte en obligasjonspost til kunstig lav pris. Hensikten var, mente Økokrim, å presse prisen ned, fordi han egentlig planla å kjøpe en mye større posisjon i det samme verdipapiret. Og da naturlig nok til en lavest mulig pris.

Lagmannsretten mener derimot, som tingretten i fjor, at forvalterens tanke om å «teste markedet» med et enkeltsalg var helt legitim, slik markedssituasjonen var på det aktuelle tidspunktet.

«Det var ikke bare i Tritons, men også i andre markedsaktørers interesse, å få i gang handelen i obligasjonen», skriver lagmannsretten.

Ble frikjent

Straffesaken mot fondsforvalteren startet opp med en anmeldelse fra Finanstilsynet  på nyåret 2017. Tiltale ble tatt ut i 2018, men både tingretten og lagmannsretten svarte med full frifinnelse. Underveis var saken også forelagt EFTA-domstolen, som behandlet saken høsten 2019.

Les: EU-kommisjonen gikk i strupen på Økokrim

Konklusjonen nå skiller seg noe fra konklusjonen i straffesaken, der retten «under tvil» kom til at forsøkets nedre grense ikke var overtrådt.

Etter frifinnelsen reiste mannen altså erstatningssak mot staten for urettmessig straffeforfølgelse. Han anfører at han ble oppsagt som følge av tiltalen mot ham, og vil ha kompensasjon for tapet av sin betydelige arbeidsinntekt.

Statens sivilrettsforvaltning avslo kravet, og begrunnet dette med at megleren «uten rimelig grunn har opptrådt mistankepådragende», men det siste er altså domstolene ikke enig i. Borgarting skriver: 

«Lagmannsretten kan med utgangspunkt i anmeldelsen fra Finanstilsynet ikke se grunn til å kritisere Økokrim for å ha igangsatt etterforskning. Det er viktig for finansmarkedet at mistanke om markedsmanipulasjon og innsidehandel etterforskes, særlig i et nokså lite likvid og transparent marked som obligasjonsmarkedet er. Det er likevel lagmannsrettens oppfatning at Økokrims beslutning om å ta ut tiltale var basert på både faktiske og rettslige misforståelser. Tiltalen synes å være basert på en uriktig forståelse av den reelle markedssituasjonen på tidspunktet for den anførte mistankepådragende handlingen.

(...)

Når tiltalen synes å ha vært basert på både faktiske og rettslige feilvurderinger, er det lagmannsrettens syn at staten er nærmest til å bære de økonomiske konsekvensene den uriktige tiltalen hadde for A.»

Summen gjenstår

Om denne dommen blir rettskraftig, starter så diskusjonen om hvor mye mannen skal ha i erstatning. Saken er delt, slik at det i første omgang kun er forhandlet om ansvarsgrunnlaget. Størrelsen på erstatningen vil eventuelt bli gjenstand for en egen tvist.

Nadia Hall, Elden.

Sivilrettsforvaltningen tilkjente opprinnelig kun 40.000 kroner i standard oppreisning, men kravet fra megleren er på et helt annet nivå. Han har beregnet sitt tap til drøyt 10,1 millioner euro, pluss morarenter, totalt over 150 millioner kroner.

– Tiltalen i saken skulle aldri ha vært tatt ut, fordi det han ble anklaget for er lovlig og rettmessig, sa Nadia Hall fra Elden Advokatfirma etter tingrettens likelydende dom i fjor. Hun har representert mannen sammen med Anders Brosveet.

– Denne dommen er en knusende kritikk av Økokrim, og staten har lidt totalt nederlag på alle punkter, sier Brosveet til Rett24.

Det er underveis i saken fremkommet at staten erkjenner årsakssammenheng mellom tiltalen og at mannen ble oppsagt fra sin stilling. Staten har imidlertid innvendinger mot tapsberegningen.

Staten har vært representert av David Magnus Myr fra Regjeringsadvokaten.

– I straffesaken kom lagmannsretten under tvil til at forvalteren ikke hadde overtrådt forsøkets nedre grense. Domstolene i erstatningssaken ser ganske annerledes på dette. Når de først mener at forvalterens atferd var upåfallende, er resultatet derfra og inn for så vidt ikke overraskende. Sivilrettsforvaltningen og vi vil bruke den kommende måneden for å vurdere om det er grunnlag for å anke dommen. Forvalterens krav mot fellesskapet er betydelig, og fortjener derfor en grundig behandling, sier Myr.

Staten ønsker lovendring

Kravet fra den frikjente forvalteren, er for øvrig én av flere saker det ble henvist til, da Justisdepartementet i sommer foreslo en lovendring for å begrense statens ansvar for urettmessige straffeforfølgninger.

Les: Regjeringen vil ha slutt på kjempeerstatninger etter frifinnelser

Departementet skrev:

«Når departementet no føreslår å innføre ei øvre beløpsgrense for inntektstap er dette på bakgrunn av utviklinga dei siste åra, der det er fremja stadig større krav etter ordninga til dekning av høge inntektstap. Dei høge inntektstapa er ofte knytt til etterforsking av økonomisk kriminalitet. Å få bukt med og avgrense omfanget av økonomisk kriminalitet er viktig for å verne våre felles samfunnsverdiar. Det er difor viktig at denne typen kriminalitet blir strafforfølgd. Samtidig er dette krevjande saker å etterforske, og dersom etterforskinga ikkje fører fram, kan staten påførast ansvar for svært store inntektstap. Etter departementet si vurdering kan det setjast spørsmålsteikn ved om det er rimeleg at staten, ut frå eit reint objektivt ansvar, skal haldast ansvarleg for inntektstap på eksempelvis 100 mill. kroner for ei strafforfølging som har føregått over relativt kort tid.

Forslaget ble i høringsrunden kritisert av Riksadvokaten og Advokatforeningen, og ligger fortsatt til vurdering i Justisdepartementet.